Kokken sitter koronafast

– Å, nei! Bare burgere her også! Willie sjekker menyen på mobilskjermen flere ganger, før han oppdager den lille skriften: Brygghusets kokk sitter pandemifast i hjemlandet. Inntil han får passere grensen, er stedets klassiske britiske pubmeny byttet ut med et langt enklere, og langt mer amerikanskinspirert tilbud.

– Det får bli Fried Chicken, konkluderer Willie. – Det ligner i hvert fall litt på Fish n’ chips.

Jeg krysser av for en GB-burger og klikker på ølmenyen. Den er langt større, naturlig nok for en pub med eget bryggeri. De fleste ølsortene har i tillegg morsomme navn og lange og detaljerte beskrivelser av innhold og smak. Man kan skrolle lenge før man kommer til bunnen av listen.

Bestillingen foregår via qr-kode og mobil, slik skikken er blitt. Det er på en gang fremmedgjørende og tillitvekkende. Som gjest er du ikke avhengig av å få kontakt med noen før du bestiller. Og du vet at ingen sniker foran deg i køen på kjøkkenet. Det er jo noe.

Oppgraderingen av Thv. Meyers gate med brostein og brede fortau har gitt Brygghuset en luftig uteservering. Enden av de grønnmalte langbordene slutter omtrent ved trikkeskinnene. Det føles urbant, men kanskje litt vel heftig når italiatrikken blåser forbi. Inne er det like fint og gjennomført som alltid, med engelske pubmøbler, kobberlamper i taket og hylle på hylle med egenprodusert øl.

En varm sommerkveld i juni er det tomt inne og kø ute, trafikkbråk og støv til tross. Servitørene løper fra bord til bord, rydder plass og serverer øl. De er like blide som sommersolen.

Duften av trøfler og ost ligger som et liflig slør over uteserveringen. Brygghuset serverer sine chips med revet parmesan, trøffelolje og hvitløkssaus. I seg selv en så rik og velsmakende kombo at flere rundt oss nøyer seg med en skål fritert potet til ølen.

Men vi skal ha proteiner! Willies kylling har en kraftig, mørk og sprø panering som holder kjøttet saftig. I tillegg har han fått en skål med barbecue-saus å dyppe i. Pommes fritesen er glovarm og sprø og smaker overraskende godt med parmesan og trøffel. Brygghusets coleslaw på rødkål er lett, smaksrik og friskt følge til alt det salte og fete.

Min burger er rett og slett helt perfekt. Saftig så det renner, svakt rosa i midten, deilig krydret, akkurat passe kompakt og med en deilig grillskorpe utenpå. Den serveres i en rød plastkurv med masse issalat, smeltet cheddar, Brygghusets gode pommes frites og brioche-brød. Skulle jeg ønsket meg mer, ville det vært mer tomat.

Grünerløkka Brygghus har holdt koken i over ti år. Det har nydelig beliggenhet, fine lokaler og kjapp service. Og selv om den midlertidige pubmaten absolutt får godkjent, er det ikke flere burgersteder Grünerløkka trenger. Vi krysser fingrene for at den koronafaste kjøkkensjefen snart får passere grensen så vi igjen kan bestille den gode pubmaten hans! Bangers & mash til folket!