Københavnsk stemning ved toppen av Akerselva

– Heeeey, hooo, hey!

Mottagelsen på Babbos er som en stor dansk klem. Den danske innehaveren snakker høyt, de to andre på jobb smiler.

Vi besøker den relativt nye kafeen midt i lunsjen. Det er helt fullt, men de løper til nabobygget og henter bord og stoler til oss. Førsteinntrykket er over all forventning.

Babbos har holdt på en liten stund. De har tidligere drevet i hjemlandet, men har nå flere prosjekter i Oslo. Ved Frysja, i et relativt nyetablert boligfelt, har de to serveringssteder: én restaurant og denne kafeen ved navn Pitstop.

Menyen er akkurat passe lang. Jeg tror de fleste finner et eller annet som frister. Her er det mange klassiske lunsjretter, flere av dem med egg. Vi går for toast og bakt gresskar. Og vi helgarderer oss ved å dele pannekaker til dessert.

Toasten er grillet hardt i toastjernet. Den er nesten litt brent, men på en god måte. Inni er det comté, fennikelsalami, grønnkålpesto og karamellisert løk. Dette er kjente smaker, men det betyr ikke at det er kjedelig. Kjempebonus at vi får hjemmelaget sylteagurk og sterk sennep til.

De bakte gresskarene ligger oppå tykk kefir og er krydret med dukkah, en blanding av nøtter og ulike krydder. Det er masse mat for pengene. 135 kroner for en mettende rett. Ved siden av får vi en sjenerøs porsjon med surdeigsbrød og pisket smør. Deilig!

Pannekakene er laget med surdeig. Konsistensen minner om sukkerbrød (av den luftige typen). De er dynket i honning, strødd med granola og har en showstopper av en smørklatt på toppen. Vi snakker smørfjell. Smørtårn. Det er for mye smør.

Retten er deilig, men den kunne også vært mye bedre. For meg personlig blir det for tungt med så mye ren honning. Det hadde hjulpet om honningen var varmet opp så den ble litt tynnere i konsistensen. Kanskje kunne den også vært balansert med litt sitrus.

På et tidspunkt må også vennen min spytte ut en bit. Han har ved en feil fått i seg en hel munnfull med smør. Mengden smør hadde kanskje funket på Ihop (International house of pancakes i USA), men det blir mer en fest for øynene enn for ganen.

Det er forfriskende med et ordentlig lunsjsted i byen. Det har vært et savn. Du føler at du besøker et bakeri i København. Det bakes surdeigsbrød i ett hjørne og syltes agurker i det andre. Klisjé eller ei: Det er deilig.

Babbos Pitstop er en hybrid mellom bakeri, kafé og kaffebar. Flere av gjestene sitter med Mac og kaffe, like mange spiser lunsj. Dette blir nok godt brukt av nabolaget i ukedagene. I helgene blir det nok kamp om både bord og boller av turfolket som har jobbet seg oppover Akerselva.

Jeg er spent på hvor lenge de klarer å holde prisene så lave som de er nå. Vi betalte 575 kroner for 3 lunsjretter, tre kopper kaffe og en krembolle.

For ja, det ble en krembolle to go. Den var dekket av sjokolade. Den var mektig. Den gjorde at jeg tenkte at jeg måtte tilbake og teste mer av baksten.

Dra alene, ta med en venn eller to. Ingen revolusjonerende retter eller smaker, men mye av det jeg er fysen på rundt lunsjtider.