Noe har skjedd på Norda

Karakteren to på mat og service ved forrige besøk i 2019 gjør at man ikke er overvettes positiv i heisen opp til 13. etasje på The Hub. Petter Stordalens gullhotell er Norges største og åpnet dørene for fem år siden.

Solen er ennå ikke gått ned, og det er lite å utsette på den slanke terrassen på utsiden av restauranten. Her nyter vi en øl hver mens vi ser på den fantastiske utsikten over Oslo.

Menyen er inspirert av den norske vestkysten og den amerikanske østkysten, står det. Her får du alt fra amerikansk lobsterroll og entrecôte til tartar, burger og cæsarsalat. Norske råvarer med amerikanske navn, egentlig. Norda har også en tre- og femretters meny og et fantastisk utvalg av amerikanske viner.

– Vi har ikke alt, sier den overraskende ærlige sommelieren når jeg spør om vinene. Han fortsetter ærligheten med sine matanbefalinger.

– Jeg ville ikke tatt kjøttet, sier han.

– Er det seigt, trevlete og uspiselig?

– Nei da, men jeg er ikke så glad i kjøtt selv, ler han.

Da blir det kjøtt. Og noe annet. Vi prøver treretteren til 799 kroner og supplerer med to andre retter fra menyen. Tartar og piggvar.

Norda gjør smarte grep for å lette på servicen. Et stort skinnetui er fylt med kniver og gafler, og vannmugge står på bordet. Det gjør at vår flinke servitør har god tid til oss.

Han briljerer med vinkunnskap, spør om maten smaker og gjør at man føler seg ønsket i restauranten.

Det starter bra! Spesielt med tunfisken. Smaksrike biter av tunfisk er dandert med kremete avokadokuler og lett sting fra kimchiemulsjon. På toppen ligger et tynt flak sprø tortilla dandert med mer kimchi og avokado med lett røkt preg. Mykt, sprøtt og velsmakende.

Tartaren er også god, men er langt unna de beste tartarene Oslo byr på. Kjøttet er grovmalt og fint krydret. Det er gøy med små potetpoppers som tilfører sprø tekstur.

Ramsløkkremen burde smakt mye mer, og det er altfor lite av den. Man må i tillegg jobbe litt med presentasjonen. Nå ser det ut som man har brukt tre sekunder på å legge opp retten.

Gjestene denne kvelden er en blanding av unge par, vennegjenger, forretningsfolk og en del turister som sikkert bor på hotellet. Det er god stemning i cocktailbaren ved siden av, hvor det også er brunsj med DJ hver lørdag.

Fisken er best av hovedrettene. Kanskje hadde vår ærlige servitør rett i at vi burde droppe kjøttet? Det er ikke dårlig, men her er to råd til servitør og kjøkkenet.

* Spør hvordan man vil ha stekt biffen. Det er fortsatt noen som liker den nesten rå, mens andre vil ha den godt stekt.

* Velg bedre kjøttstykker med lik høyde. Indrefileten er rosa i midten, men helt gjennomstekt på begge sider.

Kjøttet er uansett mørt og fint krydret. Det deler plass på tallerkenen med en mektig purre- og potetpuré, syltet løk og passe harde brokkolini. Rødvinssausen er litt tam på smak, men løftes av at det er beinmarg oppi.

Italiensk hvitvin er deilig følge til den saftige piggvaren. Elisabetta Abrami Sciáre Dell’Alba Etna Bianco 2021 byr på fin duft av blomster og fersken. Den er fruktig og frisk til maten.

Den fluffy blåskjellsausen er intens på smak og rommer både gulrøtter og lett peppersmak fra passe harde neper. Krunsj kommer i form av sprøstekt grønnkål med lett bittert preg. Det er gøy at Norda har fått mer shwung på kjøkkenet etter en tam åpning.

Desserten er kjedelig. En tam sjokoladesponge er toppet med veldig rennende pasjonsfruktsorbet, et halvt jordbær og tre blåbær. Denne kunne man gitt noe mer kjærlighet.

799 kroner for en treretter er ikke så dyrt i Oslo, men man kan ikke ta mer når nivået ikke er høyere. Jo, Norda er blitt noen hakk bedre, men her er fremdeles flere ting å trekke for.