Restaurant? Kafé? Champagnehus? Dette ligner ikke noe annet.

Hva er en nabolagsrestaurant? En restaurant som ligger i et nabolag?

I så fall er kanskje Maison Chat d'Or en nabolagsrestaurant. Den ligger midt mellom vakre 1800-talls bygårder, rett ved Frogner plass.

Samtidig ligner den ikke på en typisk nabolagsrestaurant. Vel, egentlig ligner den ikke på noen annen restaurant i Oslo.

Maison Chat d'Or er noe helt eget.

Det begynte med hemmelighold og kjendiser som poserte utenfor før de la det ut på sosiale medier. Ingen kameraer fikk bli med inn da Gullkattens hus åpnet i 2022. Lystette gardiner var alltid trukket for. Ingen andre enn gjestene skulle vite hva som skjulte seg i lokalene.

Noe annet møter oss når vi tar turen en torsdagskveld høsten 2025. Gardinene er ikke trukket for, døren står åpen, og vi kan se det overdådige interiøret med levende lys, fløyel, silkebånd og champagneflasker.

Det føles litt som å komme på besøk til noen. Til høyre skimter vi kjøkkenet – som ser ut som kjøkkenet til en rik venn.

Servitøren som møter oss, har samme energi som du forventer av en venn som har invitert på middag. Han er rolig og hyggelig.

Det viser seg at det er innehaveren selv. Etter litt googling finner jeg ut at dette er stylist Jojo Champfleur. Sammen med flere andre ville han lage en vin- og champagnesalong med referanser til 1700-tallets Frankrike rett før revolusjonen.

Alt vi ser rundt oss, har de skapt selv.

Etter litt veiledning lander vi på to glass av André Clouet Dream Vintage 2012, som koster 2,9 ganger Vinmonopolets pris.

Østers med bringebærvinaigrette må til når vi først er i et «champagnehus». Servitøren anbefaler også hummerbisque. Jeg liker anbefalinger, det er ofte (ikke alltid) et tegn på at jeg kan glede meg.

Den er hakket ubalansert – jeg savner mer syre. Den serveres som den er, med et lite dryss rosépepper og stekt landbrød ved siden av.

Vi har også fått snegler. Vi pirker dem ut av skjellene og konstaterer at de er spretne og lekre, men de overdøves veldig av en urteblanding. Det er såpass mye av blandingen at det føles litt som å spise spinatpuré. Mindre urter, mer smør, så er vi der.

Andeconfit går igjen i hele menyen. Man kan få det i både toast og salat. Vi velger deres Parmentier de canard, en slags grateng der konfitert andekjøtt har fått et lokk av potetmos. Ved siden av er en frisk salat med syrlig vinaigrette.

Igjen forsterkes følelsen av å være på besøk hos noen. Det er en enkel rett, men akkurat det man vil spise en kjølig høstkveld. Konfitert and er jo en gavepakke til alle kokker, det er vanskelig å gjøre feil. Her skulle jeg likevel ønske meg litt mer saus rundt kjøttbitene, for det blir litt tørt.

Potetmosen smaker godt av smør, og salaten frisker det hele fint opp.

Det er en herlig blanding av konsistenser og smaker. Ferske, myke fiken, knasende eplebiter og salat. Sprøstekt loff og en rennende varm skive chèvre. Jeg liker så godt at de har blandet bitre endiveblader i salaten. Det går så godt til sødmen fra honningen og fettet fra osten. Enkelt, men veldig godt.

Dessverre får vi beskjed i 20.30-tiden om at kjøkkenet stenger. Det blir altså ikke tid til dessert. Og det er litt synd, for dette stedet har kaketårn og jordbær dyppet i sjokolade på menyen. De har også sin versjon av afternoon tea med masse småkaker.

Nei, det får bli neste gang. For her henger jeg gjerne igjen. Vil du også rømme fra det vante et par timer, anbefaler jeg deg å ta turen.