Mot slutten av 2024 kunngjorde restauranten at de skulle stenge. Da hadde de holdt det gående i Tøyengata i syv år.
De lovet samtidig at de ikke var borte for alltid. Og nå har de åpnet i de gamle lokalene til Generasjonsbaren, rett ved Youngstorget.
Spørsmål 1: Var restauranten så legendarisk at Oslo trengte at den kom tilbake?
Det korte svaret er nei. Det er lov å finne på noe nytt.
Når det er sagt, var noen av rettene fantastiske.
Estetikken fra Generasjonsbaren er ivarett. Neonlys og et stort åpent kjøkken gjør at det føles ungt, men kanskje ikke så kult. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten
Alt på en gang
Konseptet er asiatiske småretter. Vi finner retter med inspirasjon fra Japan, Sør-Korea og Kina. Det er mye som frister på menyen. Mye. Ideelt sett hadde vi bestilt alt, men det får vel være grenser.
Det blir likevel syv småretter. Både varmt og kaldt.
To glass forfriskende yuzu spritz og kort ventetid senere er maten på bordet. All maten.
Spørsmål nummer 2: Hvorfor serverer de alt på en gang?
Vi kliner til med et tredje spørsmål: Hvorfor har de bitte små bord når de velger å kjøre en stil der alle retter serveres samtidig?
Kongekrabbedumplings var en hit på forrige lokasjon, det blir nok det også i Torggata. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten
Vi må konsentrere oss for at ikke pupper og skjorteermer havner i maten, men etter litt systematisering kan vi stupe i det.
Vi begynner med ørrettataki. Fisken er helt nydelig, lett flambert. Strimlet knutekål er en fin kontrast til den myke fisken. Sausen er ganske søt, og selv om det er et hint av sitrus og sitrongress her, savner vi mer syre.
The Golden Chimp i Tøyengata hadde en signatur: kongekrabbedumplings. Den er blitt med til Youngstorget. Hurra! For dette er smakfulle saker, en spenstig deig fylt med masse søtt kongekrabbekjøtt. Den er toppet med en sterk majones og vårløk.
Skuffende sideretter
Vi har bestilt tre sideretter. Ingen av dem sitter helt. Kimchien er relativt tam, agurksalaten med chili mangler salt. Små kimchipannekaker med pepperrotkrem høres mye mer spennende ut enn det er. Vi smaker ikke kimchien og savner noe syrlig på toppen. Det oppleves som å spise en blini med bare rømme – man savner salt rogn eller noe annet som bryter det litt opp.
Vi bryter opp hver vår baozi. Dette er en dampet bolle fylt med det de kaller szechuan-kylling. Den søte, varme bollen dyppes i en rund og sterk
Baozi fylt med krydret kylling. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten
Kyllingen er godt krydret av det jeg antar er den kinesiske krydderblandingen five spice med blant annet nellik og stjerneanis. Dette må være alle mørke dagers medisin. Søtt brød, saftig kjøttfyll og en umamipakket saus!
Den finstrimlede og rå kålen med litt tang på er et ganske tørt og intetsigende tilbehør, men baozien er et must om du skal innom.
Kosemat
Vi har bedt om vinlisten. Den får vi kjapt og leser raskt. De har en håndfull hvite og røde viner. Alle koster 650–875 kroner for en flaske. Et par rieslinger, masse sake og kule alkoholfrie alternativer er et gledelig syn. Men dette er altså ikke stedet for minneverdige vinopplevelser.
Å bestille et glass viser seg problematisk. Servitøren glemmer oss rett og slett. Det tar altfor mange minutter, men etter hvert har vi fått noe i glasset.
Pork belly bo ssam Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten
Den siste av de salte rettene er pork belly bo ssam. Vi ser potensialet i retten, men dessverre har kjøttet begynt å bli tørt. Det ble tross alt servert samtidig med alt annet, for lenge siden.
Bo ssam er en koreansk rett som kan lages på flere måter. Fellesnevneren er at man pakker kjøtt og tilbehør inn i noe, gjerne et salatblad. Kjøkkenet har grillet biter av marinert svineribbe på en yakitorigrill. Kjøttet serveres med syrlig rødkål, salatblader og en herlig, forfriskende chilisaus. Hvert salatblad blir som en liten tacolefse.
Spørsmål fire: Hvorfor får vi ikke ett salatblad pr. kjøttbit?
For det er ikke plass til mer enn én kjøttbit i hvert salatblad. Hadde vi fått nok salatblader og hadde kjøttet ikke ligget og ventet mens vi kastet i oss dumplings, ørret og dampede boller, ja, da hadde også denne retten vært noe å skrive hjem om.
Gjæret jordbær
Det er kun én dessert på menyen. Dessverre. For denne skålen med syrlig sorbet av thai-basilikum blir helt ødelagt av kjipe jordbær. De må være gamle og gjærede.
Spørsmål fem: Hvorfor får vi kjipe, gamle jordbær midt i høysesongen for norske jordbær? Er det penger som skal spares?
Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten
Fem spørsmål til tross, dette er et hyggelig sted å stikke innom for et raskt måltid. Rettene byr på et spenn av smaker, yuzu-spritz er en herlig oppkvikker, og kongekrabbedumplings er en evig favoritt.
FAKTA
The Golden chimp
Hva vi spiste: Kongekrabbedumplings, ørret tataki, baozi med szechuankylling, pork bellu bo ssam, kmchi-pannekaker, chili-agurk, kimchi og husets dessert med thaibasilikum-sorbet og jordbær.
Hva det koster: Smårettene koster 145–255 kroner. Siderettene koster 55–85 kroner. Dessert koster 125 kroner.
Hvem passer det for: Par og små grupper.
Rullestolvennlig: Ja, men det er ganske trangt i lokalet.
Vegetarretter: Kun en vegetarrett. Flere av siderettene er vegetariske.
Lydnivå: Middels høy bakgrunnsmusikk.
Innsidetips: De selger en slags sangria med sake.