Det er ikke uten grunn at den lille serien «The Bear» allerede er blitt en sensasjon. New York Times og LA Times har allerede publisert lange kronikker om seriens blikk på den beinharde restaurantbransjen.
De åtte episodene som nå kommer på Disney+, reduserer ingredienser som arbeidspress, brødbakst, mental helse, humor og smultringforskning til den skarpeste strømmesaus. Hadde «The Bear» vært en restaurant, ville den vært fullbooket ut 2023.
Stjernekokk arver sandwich-sjappe.
Stjernekokken Carmen «Carmy» Berzatto kommer hjem til Chicago. Han ble tidlig i karrieren kåret til USAs mest lovende kokk og kjøkkensjef for «verdens beste restaurant».
Nå svetter han på det skitne kjøkkenet til sandwich-sjappen The Original Beef of Chicagoland. Han krangler med søskenbarnet Richard «Richie» Jerimovich. Carmy har arvet The Beef fra storebroren Michael. Michael tok sitt eget liv etter et dramatisk liv med koking, kokain og kvaler.
Jeremy Allen White spiller den unge stjernekokken Carmy i «The Bear». Han drar hjem til Chicago for å ta over storebrorens sandwich-sjappe. Foto: Matt Dinerstein
Kokkene på The Beef vil ikke høre på Carmys prat om å fjonge opp menyen. Skal han droppe stedets legendariske pasta? Hvorfor skal alle kalle hverandre «chef». «Hvem er Jeff», kommer det syrlig fra veterankokk Tina.
Utfordringene står i kø. Mafiaen vil ha penger. Skattevesenet vil se lønnsslipper. Et utdrikkingslag blir kaos. De ansatte splittes. Noen drømmer om Noma-nivå, for andre er røkt granbar det sanne mareritt. De vil bare kutte løk og grille kjøtt. Nyansatte Sydney drømmer om at folk lytter til hverandre. I tillegg har Carmy mentale utfordringer.
«The Bear» er ute på Disney+ nå. Lionel Boyce spiller Marcus, Ayo Edebiri er lærlingen Sydney Adamu. Han forsker på smultringer. Hun lærer seg ledelse. Foto: FX Networks
Kald aggresjon og varm tålmodighet
Veien Carmy og The Beef går gjennom åtte episoder gjør «The Bear» til en umiddelbar favoritt. Serien ser troverdig ut. Bak kamera er stjernekokken Matty Matheson konsulent for autentisitet, og han har også en artig birolle som vaktmester. Matheson har tydeligvis drillet skuespillerne i bevegelser og språk. Det synes.
Jeremy Allen White er stor som Carmy. 31-åringen har utseendet og hipstertatoveringene som gjør ham perfekt som ung stjernekokk. White fyller på med kald aggresjon, varm tålmodighet og nok bagasje til å fylle en container på kaien i «The Wire». Spesielt scenene hans med søskenbarnet Ritchie spruter av energi.
Ritchie er viktig. Alle spilles gode av å være i nærheten av ham. Ayo Edebiri som gestalter nevnte Sydney, får store scener med Ebon Moss-Bachrach som Ritchie da de blir sendt ut på en biltur sammen. Stillheten, forståelsen og smerten de deler da Ritchie må roe sin gråtende datter på telefonen er stort drama. Scenen legger grunnlaget for begges utvikling. Måten «The Bear» blander konflikt med forløsende humor gir også sterke portretter av karakterene.
Morsom serie med sterk musikk.
«The Bear» er nemlig også en morsom serie. Punchlines flyr. Situasjonskomikken lurer ofte som et bananskall rundt neste hjørne. Når dette kombineres med noen sofistikerte matpornoscener slik vi kjenner det fra alle mulige matprogram, gjør det seriens ellers intense tonen enda sterkere.
Lydsporet er også fenomenalt. Det åpner og slutter med Refuseds kamprop «New Noise». Rufsete kjøkkenscener og gatebilder fra Chicago tonesettes av Genesis, Sufjan Stevens, David Byrne og Beach Boys. Serien dykker dypt når den plasserer New Yorks voodoofunk-orkester The Budos Band i viktige scener.
Musikken blir også viktig i sesongens mest ekstreme strekk. Seriens syvende episode har fått fortjent ros for sitt vellykkede stunt med å filme tyve minutters handling i ett opptak. Det skrikes og ropes. Det stikkes og knuses. Intens-o-meteret går raskt i rødt. Så eksploderer episoden i en kakofoni av kjøkkenkaos hisset opp av Wilcos krautrockjamming på «Spiders (Kidsmoke)».
Det er intenst stemning i «The Bear»: Jeremy Allen White (t.v.) er Carmen «Carmy» Berzatto, Lionel Boyce spiller kakekokken Marcus og Ebon Moss-Bachrach (t.h.) har rollen som Carmys søskenbarn Richard «Ritchie» Jerimovich. Foto: FX Networks.
Sikrer seg tre stjerner.
Det viktigste med «The Bear» er likevel at serien klarer å si noe fint, uten at det er påklistret identitetspolitikk vedtatt på styrerom. Serien tar opp mental helse på intense arbeidsplasser. Den insisterer på at god arbeidsmoral kan gå hånd i hånd med menneskelig omtanke. Det er lov å kreve hardt arbeid før man spør kolleger «hvordan går det egentlig med deg? Hva trenger du for å gjøre best mulig jobb?»
Slik tar den et oppgjør med det bråkete, underbetalte kjøkkenet vi kjenner fra utallige dokumentarer, artikler og bøker. I Berlin rapporterte mediene for noen år siden om en ny trend blant unge Michelin-kokker. De startet lunsjsteder. Stjernene var lei av kjøret. Kveldsjobbing. Skriking. Brutalt hierarki. Den stadige frykten for å bli kalt udugelig.
«The Bear» tar den trenden videre til TV-skjermen. Resultatet er bedre enn rømmegrøt med speket reinsdyrhjerte og plommeeddik. Spørsmålet nå er hvor lenge serien klarer å holde på de tre stjernene den får ulevert på første forsøk.
