Skittent lokale, dyr og middelmådig mat

– Nå er jeg skikkelig klar for god, italiensk mat, sier spisefølget mens vi labber forbi slottet og oppover Bogstadveien. Campo de’ Fiori har hentet inspirasjon fra stedet med samme navn, ved Piazza Navona i Roma, og nettsiden kan opplyse at man henter både inspirasjon, oppskrifter og råvarer fra Italia og Roma.

En ting Campo de’ Fiori gjør riktig er å ha en utadvendt servitør som ønsker deg velkommen. Fabio er hyggelig og kjapp, men det meste går på autopilot og han har tydeligvis hodet andre steder denne kvelden.

– Mange restauranter lar ting flyte etter at de får en god anmeldelse, og glemmer at det er hard jobbing hver eneste kveld. Når vi har satt oss ned, ser vi oss rundt på svære servietter under bordene for å unngå vipping, glassbiter av et ødelagt vinglass, flekkete meny og vinduer som ikke har vært vasket på lang tid. Det er også kaldt i spisestedet, der eneste lyspunkt er den italienske bakgrunnsmusikken.

Menyen byr på klassiske italienske retter, både forretter, pasta, pizza og en del hovedretter. Der står ingenting om dagens 4-retter de reklamerer for på nettsiden, men den kan vi få, svarer en annen servitør på etterlysningen. De er kjappe med å sette ut godt landbrød med trøffelolje og salt på bordet, og ikke lenge etter kommer første rett.

Bruchettamiks byr på to ulike varianter av det samme brødet. Den ene har biter av vanlig tomat, soltørkede tomater, mozzarella og salami oppå seg. Den andre har en kjedelig San Daniele-skinke, salat og bøffelmozzarella over seg. En stor og helt grei forrett, det de tamme tomatene blir overdøvet av fersk rosmarin og de andre smakene. Det rareste med retten er likevel at vi får den servert på en bitte liten tallerken som du bruker å hekte vinglasset på i større selskaper. Halvparten av maten ligger utenfor fatet, og gjennom hullet er det rent både olivenolje og god balsamicosaus.

Italienske svisker fortsetter å strømme ut av høyttalerne og da passer det godt med kveldens beste rett til. Pasta! Fettuccine minner mye om tagliatelle og er lange tynne pastaplater kalt båndspaghetti. Vår variant er glovarm med passe tyggemotstand, men ikke legg den i iskalde skåler. Pastaen blir fort kald. Det er mye av den og pastaen er blandet med en trøffelkrem. Servitøren har spurt om vi vil ha revet trøffel over pastaen, noe vi har takket ja til. Det koster litt ekstra får vi opplyst, men vi hadde aldri regnet med 135 kroner per porsjon, altså 270 kroner ekstra på regningen.

Vinkartet har noen spennende flasker, men er generelt priset for høyt. Rimelige viner er ganget med rundt 3,75 av polpris, og selv dyre viner er ganger med 3,25 av polpris. Vår anbefalte vin, Ca’ del Baio Autinbej Barbaresco 2015, koster 260 kroner på polet, mens her skal de ha 895 kroner for den italienske rødvinen. Den er til gjengjeld meget god, frisk, fruktig og med flott integrerte tanniner.

De neste rettene skuffer. Porsjonene er store, men innholdet er ikke så mye å skryte av. Best ut kommer torsken, som er flott varmebehandlet. Den flaker seg fint og ligger i en skål med oliven, kapers, cherrytomater og poteter, men skjemmes av at porsjonen er alt for salt. Torsken forsvinner fullstendig i smaksbildet, og vi kjenner kun smaken av oliven, litt chili og olivenolje.

Vi har spist mange varianter av porchetta i Italia, men her skuffer den italienske ribberullen. Den er helt bløt på yttersiden og mangler saftighet. En tam rødvinssaus og åtte halve poteter hjelper ikke på, men det er godt med syrlig rips og hasselnøtter på toppen. Tidligere hadde de en meget god versjon på Tekehtopa, og få ting slår en skikkelig god porchetta.

En ting er at det er skittent i lokalet, men det surrer også en del små fluer rundt maten. Det er ikke så stas når man legger igjen 2500 kroner. Den ene har sågar kommet oppi vinglasset, men morsomme servitørvitser hjelper ikke på stemningen. Avslutningen er midt på treet med en luftig og stor pannacotta som det burde smakt mer av. Baltazar har en mye bedre variant.

– Campo de’ Fiori må skjerpe seg flere hakk for å komme tilbake til gamle takter. Nå er det middelmådig mat og altfor dårlig valuta for pengene. Gå heller på Boni, Tekehtopa, Trattoria Popolare eller Baltazar, avslutter spisefølget.