Mer enn hårete rumper og lekre badstuer?

– Wraps med utsikt til penis. De kunne kanskje dekke seg til her i baren, sier spisefølget.

Vi har ankommet The Well, det store spaanlegget et drøyt kvarters kjøretur utenfor Oslo. Her er det både brasseri og en asiatisk restaurant. Det er lørdag ettermiddag, og vi er skrubbsultne.

Det er fullt i brasseriet, og da er eneste tilbud en snackbar i 1. etasje ved bassenget. Der venter vi i en halvtime bak 50 andre gjester. Merkelig at de tar inn så mange personer på en gang.

Det er valgfritt om man vil være naken eller ikke i spaet, men i loungeavdelingen ved baren hadde det vært fint om folk knyttet badekåpen rundt livet. Folk er forskjellige, men det skjerper ikke appetitten min. I snackbaren er det trangt, og folk må gå tett på der vi sitter når de skal fordi. Jeg må faktisk snu meg bort så ikke wieneren dasker i fjeset.

Wrapene er nokså kalde og noe tørre, men innholdet, spesielt hummusvarianten, er bra. For 125 kroner får du en todelt wrap med god smak av grillet aubergine, paprika og en søtlig teriyakisaus.

Etter flere turer i bassenget og badstuer er vi klare for middag i den asiatiske restauranten Mori. Her må folk ha på seg klær, og spisestedet i 8. etasje er lunt og lekkert innredet.

Vi starter med champagne fra Louis Roederer. Menyen er asian fusion, og man kan velge mellom fem og syv retter. Vi har krysset av for en femretters på forhånd og får etter kort tid første servering: laks tataki.

– Pent presentert, men jeg synes laksebitene er i største laget og retten for syrlig, sier spisefølget.

Laks tataki betyr at fisken har fått rask varmebehandling, men selve laksesmaken drukner noe i all syren. Det er godt tenkt med blandingen av sprø rugbrødchips, østersemulsjon, agurk, yuzu og dillolje, men den er ikke balansert nok.

Andre rett er bedre med sprøstekte biter av artisjokk. De er myke og saftige inni, og den fine nøttesmaken blander seg med sopp, noe smak av trøffel, hvitløk og syrlige toner fra appelsin og grapefrukt.

Deretter får vi risotto. Her gjør kokkene en god jobb, og kjøkkensjef Richard Bocarro er kreativ. Kombinasjonen av kald mango- og lime- sorbet og varm risotto smelter pent sammen. Bare synd at sorbeten stjeler smaken sammen med noe kokos. Det er hummer i retten, men den er helt anonym.

Femretteren koster 895 kroner, og da blir du god og mett. Vinpakken koster 825 kroner og passet bra til. Variantene av champagne, barolo, riesling og syrah løfter flere av rettene, men det er hyggelig om man har med flasken til bordet og heller i der. Nå får vi bare utdelt glassene. Det er ikke påfyll selv om vi har tomme glass når vi må vente en stund på flere av rettene.

Ja, crispy duck er nærmest å regne som Norges nye nasjonalrett, men den er kjedelig å få på en gourmetrestaurant. Her kunne de hatt en mer spennende variant av and. Den mangler sprøtt skinn, men er nokså saftig. Vi får mer mango i form av chutney med rosépepper. Det er sprø hjertesalat, tykk og sødmerik hoisinsaus og en kimchi av vårløk, agurk og småbitter kumkvat, miniappelsinen med søtt skall.

Kreativiteten er tilbake i desserten, med en fin balanse mellom syre og sødme. Plomme- og misopanacotta mikses med mandelkake, hvit sjokolade, yuzusalat og en meget deilig galangalsorbet.

Neste dag tester vi maten i Brasseriet. Her sitter folk i badekåper blant lyse, fine farger, tepper på gulvet og en variert meny. Kvaliteten er generelt dårligere enn maten i toppetasjen. Burgeren er kompakt og lite saftig, brødet er tørt, men osten er fint smeltet. Det er godt med syltet løk, tomaten er frisk og salaten sprø, men denne kvaliteten er ikke verdt prisen på 275 kroner. Perlepotetene med parmesan til kunne vært hakket fastere, men smaker godt.

Servicen er topp i Brasseriet, men vi er skuffet over avokadosandwichen. Nå ligger det sopp på toppen, men smakene harmoniserer dårlig og skjemmes av et skuffende og noe brent surdeigsbrød.

Det beste valget denne ettermiddagen er pizzaen, men heller ikke den leverer på topp. Deigen kunne vært lenger stekt, og vegetarvarianten burde smakt mer. Det er fint med noen biter søtlig shimejisopp med noe nøttaktig smak, men det kunne vært mye mer av både den, Rørosrømme, mozzarella og chèvre. Tamme smaker til stive 249 kroner.