Deilige dumplings og spicy cocktails på Yum cha

– Er det inn her?

Vi titter inn i en bakgård i en av parallellgatene til Bogstadveien. Vi har hørt at byen har fått et nytt dim sum-sted.

Det må selvfølgelig sjekkes ut.

Et stort gult skilt og røde lamper indikerer at vi har kommet til rett plass. Vekk fra shoppinggatens kjas og mas. Inn til soyalukt, bamussteamere og neonskilt.

Servitøren forteller at de nettopp har utviklet tre cocktails – som hun virkelig anbefaler. Det er tirsdag kveld, så ja, selvfølgelig slår vi til på det.

Vi sitter i den øverste av tre etasjer. Vi har fått hver vår meny, en blyant og et avlangt ark der vi skal krysse av hva vi vil ha.

Bordvennen trekker det lengste cocktail-strået. Hun får en søt og syrlig drink på blant annet plommevinen umeshu, sitron og vanilje.

– Mmm, fresh!

Jeg får også en forfriskende drink med grapefrukt og gin, men denne har også et slag i trynet-nivå med chili. Kult, tenker jeg. Kanskje det betyr at vi får noen skikkelig sterke og smakfulle retter.

Menyen er lang. Her kan du velge mellom mange typer dampede dumplings, friterte og bakte dumplings, sideretter, hovedretter og et par desserter.

Vi velger husets set-meny. Da får vi 11 av menyens mange retter for 550 kroner. Halvparten er deilige og fulle av smak, halvparten kunne jeg klart meg uten.

Første rett skal rense opp og få i gang appetitten. Det gjør den også. En salat med agurk, tang og strimlet tofu er salt og frisk.

Så begynner bambussteamerne å dukke opp. To typer dampede dumplings, potstickers (dumplings som både er stekt og dampet) og en tallerken med tykke ruller av rismel fylt med biffkjøtt.

Vi får raskt hver vår favoritt. Bordvennen mener postickersen er best, jeg er på team risrull.

Potsticker-dumplingene har fått en deilige stekeskorpe. Kjøttfyllet er akkurat passe søtt takket være strimlet kinakål.

Beef rice rolls er ikke en del av set-menyen, men den fristet såpass mye at vi slengte den med. Den kommer med søt soyasaus med et hint av sesamolje. Risrullene er fylt med mykt biffkjøtt, men retten har heldigvis crunch takket være en mild grønnsak i fyllet – kan det være nepe?

Den ene dumplingen i bambussteameren er fylt med scampi og svinekjøtt. Fyllet kan best beskrives som sprettent. Den andre dumplingen er fylt med svinekjøtt, sopp og sjømat (uvisst hva slags), her er fyllet litt mykere. Begge har en mild sødme, og begge kommer til sin rett når de dyppes i både soyasaus og chiliolje, og hele spekteret av smaker åpenbarer seg.

Et par friterte retter står for tur. Vårrullene er perfekt sprø. Fyllet – svin, sopp og grønnsaker – er mildt, men smakfullt. Men hvor er sausen? Igjen må vi dyppe i soyasaus og chiliolje. Det er litt kjedelig at det da igjen blir de samme smakene. Her skulle jeg virkelig ønske meg en ny og litt mer spennende saus.

Friterte rekedumplings skuffer også. Her følger det riktignok med en slags saus – en enkel majones. Men det gjør at retten bare blir fet og uappetittlig. Noe essensielt mangler – syre, friskhet – et eller annet som gjør dette til noe mer enn en monoton masse i munnen.

Resten av serveringen er en fest. Blant annet er beef bun, altså en biffbolle, fantastisk.

– Wow, denne bollen er skikkelig søt!

Selve bollen er myk og luftig, men på utsiden har den et tynt og sprøtt lag av det som må være en slag søt smuldredeig. Inni er det salt og mørt oksekjøtt og karamellisert løk.

– Så deilig!

Kveldens beste rett er små, fylte wontons i en spicy saus. Ah, endelig chili, endelig masse smak. De er fylt med svinekjøtt og dekket av en sterk og litt syrlig saus med sesam.

Etter chilifesten følger to større retter som er ganske tamme. Vi har tydeligvis nådd høydepunktet med spicy wontons. Nå skal vi nedover igjen.

De stekte risnudlene med biff er altfor milde. Det smaker bitte litt soya, men ikke så mye mer. Biffkjøttet er også for mykt. Jeg fortrekker litt stekeskorpe på kjøttet.

Crispy garlic fried chicken er bedre, men også denne hadde jeg klart meg uten. Sprø biter av kylling smaker godt av hvitløk, men selve kjøttet er dessverre litt for tørt.

Det er mye som funker på Yum cha, men det kan bli enda bedre. En større variasjon i dipper og sauser bør være første pri.

Hovedrettene er milde. Det virker som de er mer opptatt av å gjøre oss mette enn av å gi oss kule smaksopplevelser. Desserten virker også som en slags tvangstrøye som kjøkkenet må lage, selv om de ikke har så lyst.

Vi har fått mangopudding med kokossorbet. Sorbeten er nesten litt kremet og akkurat passe søt. Mangopuddingen er veldig mild med biter av mango. Ikke særlig spennende og altfor mild på smak.

Nei, Yum cha er stedet for dumplings. Endelig et sted å ta en øl og noen småretter i denne hooden.