Meget god pizza

– Youngskvartalet er en gigantisk suksess! Her får man nydelig mat hos Nemesis, Lulu og Generasjonsbaren, bra drinker hos Andre til høyre, og godt utvalg øl hos Håndslag. Legg til en god kaffe hos Talor & Jørgen, så har man gjort mye riktig i det flotte bygget, sier spisefølget.

Vi har gått opp trappen fra Håndslag og fått plass på pizzarestauranten Girotondo i 2. etasje.

Lokalet til Girotondo er uformelt og enkelt, og innredet med lange bord hvor man sitter sammen med andre gjester. Her kommer vinen i mugger og man drikker av enkle kjøkkenglass. Spisestedet ønsker å være tilgjengelig, folkelig og sosialt, og lykkes godt med det.

– Jeg innbiller meg at jeg har sett kokken tidligere på Baltazar eller Lofthus Samvirkelag. Den ene servitøren har i hvert fall jobbet hos Villa Paradiso på Løkka. Det lover godt, sier spisefølget.

Menyen består av enkelte antipasti, 15 pizzavarianter og noe søtt etterpå. Vi starter med en antipasti og deler en classico italianio på tre – et utvalg av italiensk oster og skinker.

Etter 15 minutter kommer en stor trefjøl med maten på.

– Det er mye mat, en raus porsjon, sier spisefølget og dypper lun focaccia i en fyldig og god aioli. Her er også saftige, marinerte artisjokker og kapers. Gorgonzolaen er fint modnet, men salamien og skinkene bare delvis innfrir. Coppaskinken er veldig tørr i kantene, mens pepperonien er velsmakende.

Det er tøft å åpne en ny pizzarestaurant i området. Få meter unna ligger Taverna’n og Hells Kitchen, begge med gode pizzaer. Lokalet er stappfullt denne ettermiddagen med mange folk i alderen mellom 25 og 40 år.

– Pizzadeigene blir visstnok laget på en 70 år gammel surdeigskultur, opplyser spisefølget i det tre ulike pizzavarianter lander på bordet; Parma, Amatrice og Infocata. Det lukter deilig og ser innbydende ut.

Amatrice er oppkalt etter et lite sted i provinsen Rieti, omtrent midt i Italia. Den kommer med tomat, fersk mozzarella, pancetta – italiensk bacon, pecorino-ost, rødløk, chili og oregano, og smaker veldig godt.

Den er passe sterk, ikke for salt, og med en bunn og tomatsaus som gjør at men nesten ikke trenger noe mer. Det er god smak av fyllet, veldig behagelig og balansert sammen med ostene. Bunnen er meget crispy på utsiden og litt seig og luftig som man gjerne vil ha god italiensk pizza.

Rundt oss er det god stemning, og flere personer går inn til baren ved siden av mens de venter på bord. Vi nyter pizza nummer to, en klassisk parmapizza.

– Denne er også meget god! skryter spisefølget. Fire store skiver parmaskinke ligger oppå den gode bunnen, med masse parmesanost, smakfulle cherrytomater, mozzarella, peprede rucola og en klunk olivenolje. Det smaker kjempegodt.

Vinutvalget er ikke så stort, men her finner du et variert knippe viner fra ulike deler av Italia, alt fra enkle Barbera d’Alba og kraftige Baroloer til vulkanvinen Taurasi fra Campania og den legendariske Sassicaia – supertoscaneren.

Den tredje pizzaen har servitøren anbefalt, fordi det er den sterkeste på menyen.

– Den er det krutt i, får vi vite.

Det er det definitivt ikke. Infuocata er kliss lik Amatrice, men her har man byttet ut pancettaen med salame calabrese – en sterk salami. Dessverre er det lite futt i svinepølsen, og det er beskjedne mengder med chili oppå bunnen. Pizzaen er likevel god på smak. Her er den samme sprø og seige bunnen, og det er bra mengder av salamipølsen.

En viktig ting å huske på når det er travelt og mye folk, er å fordele toppingen jevnt over pizzaen. Nå er det litt ujevnt fordelt med rødløk og mozzarella.

Pizzaprisene ligger rundt 140–195 kroner, omtrent som de fleste andre konkurrentene i byen.

– Jeg var nettopp en tur i Milano og spiste på et sted som minnet mye om Girotondo. Uhøytidelig og folkelig, et livlig lokale med masse lyd, men hvor man kan prate uforstyrret, selv om man deler bord med andre, sier spisefølget.