«The Apprentice»: Trumps fadermord

Hvis all PR er god PR, har «The Apprentice» lykkes. Brått er den blitt en av årets mest omtalte filmer. Donald Trump forsøkte nemlig å stoppe den.

Hans folk mener fiksjonsfilmen er en ondskapsfull ærekrenkelse og et forsøk på politisk innblanding. Filmskaperne påstår at filmen ikke er politisk motivert.

Akkurat dét virker litt vanskelig å tro på, ettersom bomben slippes på kino rett før valget. «The Apprentice» ønsker utvilsomt å skape sjokkbølger og inneholder en rekke omstridte scener – både voldtekt, blowjobs, utpressing og fettsuging.

Akkurat som norske «Makta», er «The Apprentice» et biografisk drama basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse. Fortellingen har likevel en klassisk struktur. Hvis «The Apprentice» var et Shakespeare-stykke, kunne handlingen oppsummeres omtrent slik:

En ung, ambisiøs mann (Trump) ønsker å bli «kongen av New York», men savner støtte fra sin rike far. Arveprinsen søker derfor råd hos «mørkets fyrste» (advokat Roy Cohn). Prinsen inngår en pakt med denne diabolske mannen, og blir veldig, veldig rik. Han møter også drømmeprinsessen (Ivana) som han gifter seg med. Advokaten blir den mentoren og farsskikkelsen Trump alltid har savnet.

Når oppkomlingen endelig kan flytte inn i sitt forgylte palass (Trump Tower), svikter han alle som har hjulpet ham dit, inkludert advokaten. Det skruppelløse «fadermordet» utføres iskaldt, og byens nye hersker kan skue ut over sitt imperium mens det amerikanske flagget vaier i vinden.

Wow, klart dette er fengende! Men filmen ville ikke vært så god uten alle de forseggjorte detaljene.

Handlingen foregår fra 1974-1986, og tidskoloritten er utsøkt gjenskapt med blant annet lekre kostymer og arkivfoto av en falleferdig storby. Musikksporet er groovy, replikkene er snertne og skuespillet er mesterlig.

Sebastian Stan («Pam & Tommy») er totalt forvandlet og «nailer» rollen som Donald Trump. Spesielt greier han å imitere presidentkandidatens karakteristiske benstilling, mimikk og trutmunn, uten at portrettet blir en parodi.

I de første scenene er Trump keitete, men målbevisst. Denne forfengelige typen ville passet godt inn i dagens influencerkultur som dyrker selvoptimalisering. Outsideren Trump hverken drikker, røyker eller fester. Ingenting skal forstyrre hans mål om å bli søkkrik.

Skuespillet til Jeremy Strong («Succession») i rollen som Roy Cohn er enda et hakk hvassere. Første gang vi ser ham, sitter han på en herreklubb, omgitt av rødt lys og mafialedere. Advokaten borer blikket i unge Donald. Vi skjønner at det er djevelen selv som lokker.

Hans arbeidsmetode inkluderer å drive ulovlig avlytting og utpressing av motstandere. Advokaten lærer Trump opp i sin slu retorikk, blant annet: «påstå alltid at du har vunnet, innrøm aldri at du har tapt».

Uhyggen sprer seg i kinosalen. Replikken er ment å minne oss på stormingen av kongressen 6. januar 2021.

Den dansk-iranske regissøren Ali Abbasis to forrige filmer, «Holy Spider» og «Grensen», fikk begge toppkarakter i Aftenposten. I dem, og i debutfilmen «Shelley» (med norske Ellen Dorrit Petersen), skapte han sterke kvinneportretter.

I «The Apprentice» skildres Trumps første kone sympatisk. Selv om han korrumperes mer og mer, dyrkes Ivana som en plettfri karakter. Etter en krangel voldtar Trump kona på stuegulvet.

Da den ekte Ivana Trump søkte om skilsmisse, oppga hun at hun var blitt voldtatt. Senere trakk hun anklagen tilbake.

Få personer i verden er så polariserende som Donald Trump. «The Apprentice» er en film som bekrefter synet de fleste nordmenn har på ham fra før. De som mener han er en sterk mann og en genial gründer, finner støtte for det i filmen. Det gjør også de som mener han er moralsk fordervet.