Når ble kjærligheten så himla vanskelig?
Den har vel alltid vært det, men skal man tro dagens romantiske komedier, er det blitt nærmest umulig.
Ødelegger datingmarkedet mye? Er det kravet om at alt skal være perfekt fra første stund som gjør at det blir krøll?
Skal vi tro Celine Song og «Materialist», kan vi skylde på kapitalismen. Vi lever i en verden hvor kjærlighet er blitt en vare på et kynisk marked.
I regissør Kogonadas «A Big Bold Beautiful Journey» er det vi selv som står i veien for lykke og kjærlighet. Det er et interessant perspektiv i en ambisiøs film som bryter med forventninger, men ikke helt ror seg trygt i land.
Kjærestevegring
Filmen starter med at David (Colin Farrell) må leie bil på vei til et bryllup. Vi aner at skjebnen leker med ham da bilutleielokalet ligger i en stor hangar. Innerst i den store hallen finner vi to snodige karakterer, herlig spilt av Kevin Kline og Phoebe Waller-Bridge. De leier bare ut gamle biler, 1994 Saturn for å være presis.
Vel fremme i bryllupet treffer han Sarah (Margot Robbie). De finner absolutt ikke tonen, men de har i alle fall én ting til felles: Begge har ordentlig kjærestevegring. Han vil helst være alene. Hun omtaler seg selv som et monster.
Dagen etter festen skal de kjøre hver til sitt, men mystiske ting skjer. Hennes bil vil ikke starte. Hans GPS sier med myndig røst at han må plukke henne opp. Dermed havner de to på et eventyr som involverer mystiske dører og turer tilbake til fortiden.
Inspirert av «Big»
Kogonada har laget en fantasy-film uten drager og avanserte spesialeffekter, men den tyr ikke til realismen. Det er fint å se at vågemot ikke er blitt helt avleggs i drømmenes by. Jeg skulle likevel ønske at balansen mellom komedie og drama var bedre.
Skal vi bare åpne den døren? Foto: SF Norge
«A Big Bold Beautiful Journey» faller for tungt ned på sistnevnte. Dermed blir den mer pompøs enn for eksempel den sjarmerende «Big» (1988) med Tom Hanks. Den gamle klassikeren har antagelig vært en inspirasjonskilde.
Koreansk-amerikanske Kogonada er et spennende talent. Jeg likte veldig godt hans lavmælte science fiction-film «After Yang» (2021) om minner og identitet. Han har også regissert en rekke episoder av den fabelaktige serien «Pachinko». Regi-stilen er dempet og rolig med en forkjærlighet for symmetri i bildene.
Det kommer tydelig frem i «A Big Bold Beautiful Journey». I noen av sekvensene befinner Farrell og Robbie seg på en nedstrippet scene uten en eneste rekvisitt. Andre minner er som et fargerikt maleri med musikalske innslag. Colin Farrell synger «How to Succeed» riktig så bra.
Søt, men litt for treg
Tempoet i filmen kommer kanskje til å være for tregt for mange. Personlig har jeg sans for den mystiske og gåtefulle atmosfæren, men det er nok en smakssak.
Noen av scenene foregår på en helt nedstrippet scene. Foto: SF Norge
Filmen er romantisk på en underfundig måte, men ikke like dyp som den vil ha oss til å tro. Robbie og Farrell er sjarmerende selskap og redder mye. Likevel kan nok filmen oppfattes som for lite romantisk, for lite magisk og for selvhøytidelig.
Underveis hadde jeg lyst til å si til Sarah og David at de må slutte å engste seg. Det er kanskje Sarahs mor som sier det best i et av tilbakeblikkene: «Først når du er tilfreds, kan du nyte lykken.»
Å tro at et forhold alltid skal være stormende rosenrødt, er kanskje vår influenserpregede virkelighets store svøpe. Kjærlighet er vanskelig og uperfekt, men ikke umulig.
