Scotsman kommer til å leve fint i 50 nye år

Scotsman er en institusjon i Oslo. De åpnet dørene på Karl Johans gate i 1974, og flyttet nylig noen hundre meter nærmere Slottet i samme gate.

Konseptet er det samme. Flere etasjer med livemusikk, fotballkamper, karaoke og god stemning. Stamgjestene er blitt mange med årene, spesielt blant trøndere og nordlendinger. Her ramler masse øltørste turister innom.

Scotsman har tatt over lokalene til Williamsburg bab & beer, men ligner fortsatt mye på den gamle utgaven av seg selv. De skotske anene skinner gjennom både i interiør og logo. Her er ruter i grønt og rødt på gulvet, brune sofaer og stoler, store TV-skjermer og godt utvalg av både øl og whisky.

På menyen står mange av de samme rettene som før. En folkelig meny som skal treffe alle. Burgere, bangers & mash, fish & chips, kyllingvinger, løkringer, steak og Cæsarsalat. Scotsman minner en del om sin nye nabo Egon, men her slipper du alle de plagsomme barna.

Jeg har tatt med besøkende fra både sør og nord, en tidligere kokk og en ivrig, ølglad fisker, så det blir spennende å se om de liker maten.

– Ja! Dette liker jeg. Det er jo som å sitte på Gardermoen kl. 07.00 om morgenen, utbryter nordlendingen.

Jeg har gått til baren for å bestille øl, og her får du selvsagt 0,6-litere på tapp. Også maten må bestilles i baren, og vi starter med krabberoll og sticky lamb ribs. Det er nokså middelmådig.

Spareribsene smaker fint av lam, men har veldig mye fett på seg. Bbq-sausen er i overkant søt, og det er for mye av den. Det passer ikke med den tamme chilimajonesen til, men det er godt med masse vårløk og syltet chili.

Krabben er stappet i et søtlig briochebrød, men gir lite tilbake. Her burde man hatt mer av kroppen til krabben og ikke bare det hvite kjøttet fra klørne. Det hadde gitt retten mer smak. Brødet kunne vært saftigere, men er ok på smak. De har blandet den koreanske chilipastaen gochujang i majonesen, men her må kjøkkenet hive i noe mer. Nå er det for snilt.

Det er tydelig at Scotsman har mange stamgjester, for få dager etter nyåpning er det stappfullt i lokalet. Vi sitter nede i kjelleren hvor det er altfor kaldt, men heldigvis kort vei til baren.

Nordlendingen er godt på vei ned i øl nummer to når hovedrettene lander på bordet.

«Vi er såpass opptatt av god mat på Scotsman at vi tillater oss å si at vi har Oslos beste gastropub-kjøkken», står det på hjemmesiden. Vel, vel.

Pølsene er gode på smak. De er saftige og har et pent sting. Potetpureen er mektig, salt og smørete syndig. Det eneste vi ikke liker er den litt kvalmende og for søte Guinness- og løksausen. En sterk sennep hadde holdt i massevis.

Burgeren er på det jevne, men forsvarer ikke prisen på 245 kroner. Cheddaren burde vært bedre smeltet, og husets burgerdressing er tam på smak. Burgeren har pen stekeskorpe, men kunne smakt mer og vært saftigere. Det er fint med flere sylteagurker, men den forsøksvis karamelliserte løken er stekt for lite, og det burde vært mer av den. Burgeren kommer i tillegg med rå sjalottløk, som det også er for lite av. Burgerbrødet er nokså tørt, men pommes fritesen er sprø og godt saltet.

Vi sitter nede i karaokeavdelingen, men det er ingen «Shallow»-duetter denne kvelden. Det er finsk ishockey på TV-skjermene og nabobordet fra Møre har bursdagsfest. Det høres kanskje ikke ut som en drømmekveld, men Scotsman er et uformelt og hyggelig sted med stort aldersspenn. Det er umulig å mislike. Selvsagt er det Bruce Springsteen og Dire Straits på anlegget.

De siste hovedrettene byr også på bedring i måltidet. Svinenakken kunne vært litt saftigere, men er god på smak. Passe harde, glaserte gulrøtter og stekt sølvløk er deilig tilbehør. Potetpureen den samme som til pølsene, og sausen har et pent, syrlig eplepreg til alt det salte.

Britenes nasjonalrett er innafor. Den friterte torsken er sprø, men remuladen tynn og tam. Fisken flaker seg fint og er saftig og salt. Friterte kapers løfter retten, og pommes frites er godt til.

Uteserveringen er større enn før, stilen er den samme, fortsatt jovial og uformell. I nye lokaler kommer Scotsman til å leve fint i 50 nye år.