Ild og vann. Jord og luft. Tirild og Evann. Pixars nye familiefilm handler, ikke overraskende, om ulikheter.
I god Pixar-stil er animasjonen morsom og fargerik, men historien om innvandring er ikke like spenstig.
Etter at Pixar ble kjøpt opp av Disney, har noen av filmene manglet den magiske ingrediensen. De har gått litt på tomgang.
Da jeg skrev om «Luca», spurte jeg om selskapet hadde mistet sin sjel. I «Turning red» mente jeg de hadde mistet brodden.
Etter å ha sett «Elemental» konkluderer jeg med det samme. Den herlige, intelligente og til tider ville kreativiteten vi så i for eksempel «Up», «Inside Out» og «Soul», har fordunstet som vann i møte med ild.
Kan ild og vann til og med bli kjærester? Foto: Pixar
Kan vi være venner?
Ideen bak «Elemental» er fiffig nok. Familien til Tirild måtte flykte fra Ildbyen etter en flomkatastrofe. De drar til den store Elementbyen hvor vann, luft og jord lever i harmoni. Ild er derimot ikke så populære og forvises til gettoen.
Her åpner Tirilds far en butikk, og ildelementene strømmer til. En dag Tirild jobber i kjelleren, skjer det noe. Et rør sprekker, og inn deiser vannelementet Evann.
Vann har ingenting i Ilds del av byen å gjøre. Mysteriet består i hvor vannlekkasjen oppsto, og det er egentlig det. Alle de møter, er søte og snille, om enn litt vel byråkratisk anlagt. Det blir ikke mye friksjon av slikt, men motsetninger tiltrekker som kjent hverandre. Er det mulig for Evann og Tirild å bli venner? Det er i kulturforskjellene mellom de to at spenningen ligger.
Tirild må dekke flammene for ikke å skremme de andre elementene. Foto: Pixar
Et visuelt fyrverkeri
Selv om historien ikke byr på mange store overraskelser, har produksjonsdesigner Don Shank og animasjonsavdelingen fått boltre seg. Fantasien har fått fritt spillerom.
Jeg fikk lyst å flytte rett inn i den vakre byen full av flotte fontener, morsomme bygninger og tog som ser ut som en stor vannrutsjebane. Vann er ikke lett å animere, men jeg blir nesten lurt til å tro at jeg sitter og ser på rennende vann.
I tillegg er figurene morsomt animert. Å se hvordan Tirild skifter farge etter hvor rasende hun blir, er festlig. Det samme gjelder når hun holder på å slukne i møte med for mye vann.
I det hele tatt er det de visuelle elementene som løfter filmen opp fra det hverdagslige. De er et fyrverkeri i farger og former.
Søt familiefilm
Vi voksne får heller leve med at den avanserte humoren mange av oss forbinder med Pixar, har forsvunnet. Det er ikke noe galt i det, men det betyr at vi må endre forventningene våre. «Elemental» har ikke noe dobbelt lag med smart humor.
Med sitt høye tempo og fargerike innpakning er dette en film laget for de yngre barna. Historien om å være annerledes er fin, men ikke spesielt dyp. Litt kaotisk, litt overtydelig og noe overlesset er den, men den kjeder ikke.
De norske stemmene med Mathilde Storm og Even Bergan i spissen fungerer også fint, og jeg tror «Elemental» vil falle i smak hos målgruppen. Den er småmorsom, visuelt fargerik og fascinerende. Først og fremst er filmen en søt og sjarmerende familiefilm med god moral.
