På Jamal’s får du svaret på hvor godt falafel kan være

Alle jeg kjenner som har besøkt Jamal’s, har elsket maten.

Den lille falafelsjappa åpnet nederst i Trondheimsveien for mindre enn ett år siden. Siden har jeg benyttet enhver anledning til å spise her. Dette er nemlig et sted som gir god følelse – både i mage og sjel.

Hvor god kan egentlig en falafel være, tenker du kanskje? Stikk innom Jamal's, sier jeg. Her får du byens kanskje beste falafel.

I vinter laget jeg en guide til Trondheimsveien. Stedet til Jamal Al Mansour var et naturlig punkt i guiden. Da vi var innom for å ta bilder, fortalte han at dette var en slags videreføring av familiebedriften i Syria. Både foreldrene og besteforeldrene hans hadde drevet spisesteder før ham. Oppskriftene har han tatt med seg derfra.

Lokalet er lite med bare tre bord. De fleste tar uansett maten med seg videre. Vi er de første gjestene, men etter hvert begynner lunsjtrafikken. Det virker ikke som om folk tilfeldigvis stikker innom, her er det målrettet gange til Jamal’s som gjelder.

En kollega har tipset meg om å teste en falafel med «ambadressing». Jeg hadde ikke hørt om denne dressingen før, men vet nå at det er en mangobasert dressing som er vanlig flere steder i Midtøsten. Den er typisk litt spicy og syrlig og ofte fermentert.

Selveste Jamal sier at dressingen er best til «spesial falafel». Jeg stoler på kokken og setter meg ved vindusbordet med en Gaza-Cola. Noen minutter senere får jeg en ventefalafel. En nyfritert, sprø kikertball toppet med en raus mengde av den mest kremete hummusen jeg har smakt.

Dette vet jeg at folk ofte får, i alle fall når kjøkkenet har tid. Pluss i boken.

Det første man legger merke til, er at det er godt med urter og granateplekjerner. Jeg lukter på min «mix falafel». Det lukter sterkt av grillet aubergine. Det er bare å gape opp. Noe annet er umulig.

Jeg setter tennene i rullen og får smaken av en superkremet og nøttaktig tahinidressing, samt en lett baba ganoush med tydelig grillsmak. Falafel-ballene er store, utrolig sprø på utsiden og saftige inni.

– Hæ, er dette helt vegansk?

Lunsjdaten klarer ikke helt å forstå hvordan man kan lage så kremete sauser uten melkeprodukter. Svaret er tahini.

– Skriv crispy AF, sier den begeistrede lunsjdaten. Hun bestiller aldri falafel om hun kan velge, men virker nå fornøyd der hun trykker i seg maten og skyller den ned med brus.

Selv er jeg midt i en åpenbaring. Mitt første møte med «spesial falafel» er en suksess. Den er fylt med hummus, fritert aubergine, persille, sylteagurk, tomat, reddik og mynte. Vanligvis får man tahinidressing, men vi har bedt om ambadressingen.

Amba God! Dette smaker. Dressingen er syrlig og smaker av karri og gurkemeie. Sammen med sprø skiver av fritert aubergine som gir både knasende konsistens, men også en behagelig bitterhet, føles det som man får 100 nivåer av smak i ett og samme tygg.

Når det i tillegg metter og koster 109 kroner, er det lite å klage på.

Noe av det som skiller Jamal's fra mange andre, er at de ikke sparer på noe. Hver rull er stappfull av grønnsaker, urter, falafel-biter og granateplekjerner. De mer sausete elementene løfter smaken til et nytt nivå. Hummusen er lett syrlig, luftig og kremet. Den har ingen spor av bitterheten som ofte er et falafel-problem, særlig om man bruker tahini (sesampasta) av dårlig kvalitet.

Prikken som mangler over i-en er hjemmelaget brød. Jeg savner også en tydeligere smak av mynte og litt mer sylteagurk for å balansere den kremete hummusen og tahinidressingen. Etter flere lunsjer her er jeg likevel sikker på at både mynte og sylteagurk er noe man får ekstra av om man ber om det.

Nei, kom dere til Jamal's, folkens!