DNA og avansert krimscene-teknologi har påvirket politiets etterforskningsmetoder ute i virkeligheten.
Serier som «C.S.I» har også endret politikrimmen på film og TV. Hvor mye ser du i nyinnspillingen av P.D. James’ «Dalgliesh».
P.D. James er et velkjent navn for fans av britisk politikrim. Fra vårt første møte med politiinspektør Adam Dalgliesh i «Cover her face» (1962) satte hun standarden for den mørke og psykologiske krimromanen.
Bøkene er filmet flere ganger. For norske TV-seere er nok versjonen med Roy Marsden som Dalgliesh, mest kjent. «Death of an expert witness» hadde premiere i 1983.
Selv husker jeg at hele familien satt benket foran NRK og fulgte detektivens jakt på morderen. Hver «sesong» besto av seks-syv episoder og var basert på en enkelt bok. Det var oppslukende TV, og vi gjettet aldri hvem morderen var.
Sammenlignet med i dag var det også sakte-TV.
Adam Dalgliesh (Bertie Carver) er tilbake for å underholde fansen av klassiske krimserier. Foto: Dalg Productions Ltd / C More
Ned i psykens mørke
P.D. James’ bøker ligger fortsatt i bunnen av Acorn TV og Channel 5s nye versjon av Adam Dalgliesh. I stedet for seks episoder pr. bok er hver bok viet to episoder.
Den nye serien er ikke like oppslukende og engasjerende, men «Shroud for a nightingale» «The black tower» og «A taste for death» byr på spennende mordmysterier. Sammenlignet med den gamle serien er detaljene behandlet mer overfladisk, noe som viser de store endringene serie-dramaturgien har vært gjennom. Fra å forklare hver eneste lille detalj, handler det nå om effektiv, sømløs og filmatisk stram historiefortelling.
Serien følger det moderne TV-språket, men handlingen er satt til midten av 70-tallet og gir en god introduksjon til politimannen som også er poet. Det går en tråd fra Hercule Poirot til Dalgliesh. Begge er intuitive og observerende detektiver. Ingen av dem lener seg på fingeravtrykk og spor. De borer heller ned i den menneskelige psyken.
Likhuset utstyrt med litt mindre fancy utstyr enn i dagens krimserier. Foto: Dalg Productions Ltd / C More
Gammelmodig
«Dalgliesh» er dermed en tidsreise tilbake til den gang man baserte etterforskningen på intervjurunder og ikke DNA-spor.
Dersom du setter pris på historisk krim, er serien midt i blinken. Er du oppvokst med serier som «C.S.I», vil nok Adam Dalgliesh fremstå som litt gammelmodig. Når du fjerner de tekniske sidene ved en etterforskning, står du igjen med menneskeskjebner og mysteriet.
Tonen settes idet Dalgliesh kommer susende i sin vintage Jaguar. Han blir møtt på sykepleierskolen hvor en ung student er død, av DS Masterson (Jeremy Irvine), en arrogant ung politibetjent som mener at regler ikke er til for ham. I «The Black Tower» introduseres vi for Kate Miskin (Carlyss Peer) som møter motstand i politiet ikke bare fordi hun er kvinne, men også på grunn av hudfargen.
Adam Dalgliesh (Bertie Carver) tar frem notisblokken i «Shroud for a Nightingale». Foto: Dalg Productions Ltd / C More
Før mobiltelefonens inntog
«The Black Tower» er for øvrig seriens beste episode da den summerer opp det som gjør mordmysteriene til P.D. James så fascinerende. Her er det et snev av gotisk skrekk, en religiøs kult, spennende biroller, en rekke falske ledetråder og ikke minst detektiven selv.
Bertie Carvel er fin som Dalgliesh. Han er mørk, mystisk, du kan ane en dybde i ham og en lynende intelligens. Han kan fremstå som kald og upersonlig. Poeten og detektiven er ikke en mann du spøker med.
«Dalgliesh» er ikke nyskapende på noen måte, men den oser kvalitet med godt skuespill, flott gjenskaping av 70-tallet og komplekse mordgåter. Personlig setter jeg pris på at de ikke har modernisert historien. Dermed kan nye seere oppleve tiden før mobiltelefonens inntog, og fans av den tradisjonelle krimhistorien har en ny serie å glede seg over.
