Har du testet Mathallens nye snakkis?

I Mathallen på Grünerløkka sitter seks-sju ungdommer med hver sin pappskål foran seg. I skålen er en avlang fritert bolle på en pinne. Det filmes, det knipses bilder. Selvfølgelig! Dette må jo være den mest insta-vennlige matretten.

Koreanske corndogs er kommet til byen.

Det høres unektelig amerikansk ut. Jeg får lyst til å si det med Texas-dialekt. Corn dogs. Og jo da, det er opprinnelig fra USA. Kilder på nettet oppgir både 1920- og 1940-tallet som fødselstiår.

I USA er en corndog en wienerpølse som er tredd på en pinne, dyppet i en røre laget med maismel, og så fritert.

Men koreansk corndog, kjære venner, er noe helt annet. Nei, da. Det ligner ganske mye, men de har et litt sprøere ytre, fyllet kan være pølse, men også andre ting, som for eksempel mengder av ost. Det mest distinkte med den koreanske varianten er at den har tatt helt av i sosiale medier.

Ifølge magasinet Bon appétit ble corndogs en greie i Sør-Korea på 80-tallet. Først i lik stil som den amerikanske.

Så kom en aktør på banen som satte fart på hypen.

I 2016 ble pølsekjeden Myungrang hot dog åpnet i nærheten av Busan i Korea. De eksperimenterte med både fyll og hva de hadde i frityrdeigen. Det ble mildt sagt en suksess. Kjeden fikk 650 filialer i løpet av tre år, mye takket være sosiale medier og noe som heter mukbangs.

Ta en tur innom Tiktok eller Youtube og skriv mukbang i søkefeltet. Du vil få uendelig mange videoer av folk som spiser mat. Da sørkoreanske influensere begynte å spise koreanske corndogs foran skjermen, ble det altså kjempepopulært. Med spredningen av filmene spredte også matretten seg over landegrensene.

Første spor vi finner av trenden i Norge, er foodtrucken «Taste of Korea» i Lillestrøm. Tealogy på Storo introduserte produktet 14 januar, og nå, noen uker senere, er Korndokki på plass i Mathallen.

Vi sitter ved siden av bordet med ungdommene og gjør akkurat det samme som dem. Knipser og spiser.

Hvis jeg skal oppsummere opplevelsen med ett ord: Overraskende.

Hvis jeg skal oppsummere med litt flere ord:

Det er gøy, men jeg er usikker på om det er noe jeg kommer til å være fysen på flere ganger. Da vi besøker Mathallen, har Korndokki kun tre typer corndogs tilgjengelig. Pølse, pølse og ost, eller kun ost. Vi bestiller en med bare ost og en som både har ost og pølse.

En skjerm på disken forteller at det er min tur til å bli servert. En av dem som jobber der, strør sukker på de nyfriterte pinnene. Så skyver hun to pappskåler med corn dogs mot meg. Sauser må man ta på selv. Man kan velge mellom ketchup, sennep, chilimajones, srirachamajones og Idun pølsedressing.

Jeg går for ketchup og Sriracha-majones på begge.

Første bit er deilig. Søtt, salt og fett. Smeltet ost. Litt chili fra majonesen. Sødme fra både ketchupen og sukkerkornene på overflaten. En veldig luftig deig som er sprø utenpå og myk inni.

Andre, tredje, fjerde og femte bit er også tilfredsstillende. Så blir jeg litt lei. Spesielt siden pølsen i corndogen viser seg å være en standard pølse fra butikken. Flere av bitene smaker lite. Corndogen er så tykk at bare de ytterste bitene gir deg sukker, krønsj og saus. Når du har jobbet deg innover, blir smakene milde og ensformige.

Jeg anbefaler likevel en tur innom. Det er jo gøy å teste viral mat. Man blir en del av et slags internasjonalt fellesskap. Deres standard corndogs kommer jeg nok ikke til å bestille igjen. Den er morsom å spise, men ikke særlig minneverdig rent smaksmessig.

Jeg skal likevel tilbake. For det kommer flere retter på menyen. De skal for eksempel ha Tteokbokki, en kokt riskake i en chilisaus. De skal også ha noen få kvadrat der de selger sørkoreanske matvarer.