Bombay står der andre faller

– Huff, nå er det surt ute, sier Bordvenninnen og børster snø av kåpen. Vi har tatt turen til Grünerløkka for å teste en av «overleverne» i området.

Nå som både Nye Taj Mahal lenger oppe i gaten og Riwaj litt nedenfor har slått av komfyrene og lukket dørene for godt, er det duket for at «lillesøster» Bombay Cuisine endelig får sin plass i solen.

Vi har tidligere både spist og bestilt takeaway herfra, men nå er det på tide med et gjenbesøk i selve restauranten. Det er fire år siden sist.

Lokalet har ikke forandret seg mye siden første gang vi besøkte stedet i 2014. Menyen har heller ikke gjennomgått den store oppussingen: Vi finner de klassiske rettene som har vært servert siden de første indiske restaurantene åpnet i Oslo.

– I løpet av de siste par årene har det åpnet steder som ikke bare tilbyr retter fra det nordindiske kjøkkenet, men hele landet, gatemat inkludert. Der pepper’n gror var først, men nå popper det opp restauranter som utvider repertoaret, til glede for folk med sans for krydret mat med finesse, sier Bordvenninnen.

Vi begynner med to gamle travere: mulligatawnysuppe og fritert løk. Mulligatawnysuppe er kanskje best kjent fra Grevinnen og Hovmesteren, men i disse smitteverntider er det liten fare for overskjenking. Vi må nøye oss med alkoholfritt øl og brus til maten.

Linsesuppen er glovarm, med et mild, men tydelig kryddersting. Den friterte løken er derimot lett glemt.

Et øyeblikk ser det ut til at også vi er glemt: Det er kommet flere gjester, og noen venter utålmodig på å hente takeaway.

– Dette har vi opplevd her før, sier Bordvenninnen. – Men nå som takeaway er blitt en livsnødvendighet for å overleve i Restaurant-Oslo, får vi smøre oss med tålmodighet.

Paret på bordet litt bortenfor er midt i en dyp, engasjert samtale, så vi må anstrenge oss for ikke å smuglytte. Heldigvis kommer servitøren med ris og nan og tusen unnskyldninger for at maten er forsinket. Til slutt er bordet fylt med gryter og fat med mixed grill og en indisk klassiker, rogan josh.

Lammebitene veksler i kvalitet; et par er møre og lekre, mens noen andre er seige og vokser i munnen. Krydderstyrken er heller ikke som ønsket og lovet, og sausen er annerledes enn den vi er vant til å få andre steder.

– Har de en egen oppskrift? spør Bordvenninnen, som har smakt en skje av den.

Lammet i hennes mixed grill er litt bedre, mens kongerekene har fin sprett i kjøttet, og kyllingen er saftig. Den rustrøde tandoorisausen til er også i blekeste laget smaksmessig, synes vi.

Vi avslutter med gulab jamun, og den lune melkebollen er en grei avslutning.

Prisnivået er slett ikke verst – man får mye mat for en rimelig penge.

Nå som Bombay Cuisine har øvre del av Grünerløkka og området opp mot Sandaker mer eller mindre for seg selv, er de nærmeste konkurrenteneJewel of India på Nordpolen,Khushi indian Cuisine i bakgatene rundt Birkelunden og Gutta fra Calcutta ved Alexander Kiellands plass.

– Dette er et OK sted å spise før eller etter kinoforestilling, mener Bordvenninnen.

– Men hva som er hemmeligheten bak at man har overlevd i området, må skyldes takeaway og prisnivået. Jeg kan aldri huske å ha sett mange spisegjester her de gangene vi har vært på besøk. Folk som skal hente mat, derimot.