På Cæp kan du se fotball og faktisk spise bra mat

Jeg tror du kan få en bra kveld på Cæp. Du må bare vite hva du skal bestille. Og enda viktigere: hva du ikke skal bestille.

For det er et par retter som ikke funker. Linsetartaren er en av dem. Men mer om det senere.

Cæp er restaurant, bar og sportspub i ett. De kjører småretter fra populære kjøkken. Her får du alt fra tacos og burgere til sashimi og ceviche.

De rosa lokalene er en kombinasjon av restaurant, bar og sportspub. Du kan med andre ord stikke innom for et glass eller kjøre på med mat. Vi gjør sistnevnte.

Krabbetostada er to friterte maislefser toppet med sjenerøse mengder krabbekjøtt. Det er også avokado og chilimajones på, men såpass lite at retten blir ubalansert. Det er også for lite salt, og en liten limebåt som følger med de to store lefsene, holder ikke.

Sashimi av den hvite fisken hamachi er enkel, men samtidig en forfriskende rett. Tynne skiver fisk serveres med en søtsyrlig ponzusaus med hint av sesam og koriander.

Kjøkkenet har formet en haug med puy-linser som en klassisk fransk tartar. Altså litt som en hockeypuck. Og der stopper all likhet.

Mens en tartar av kjøtt, eller til og med rødbeter, er saftig, ofte med et kremet element som eggeplomme eller majones, er linsepucken tørr og kjedelig.

Det er noen få biter av avokado, men såpass lite at det ikke blir kremet. Retten mangler også salt. Kort oppsummert er ikke dette annet enn en haug kokte linser toppet med urter og litt smuldret feta.

Butcherbiff! Perfekt tilberedt tri-tip (muskel på utsiden av låret, nedre del av mørbraden).

Kjøttet har fått en fin, sprø stekeskorpe rundt hele og er rødt i midten. Mørt, perfekt saltet kjøtt med små biter av syltede grønnsaker på toppen.

Ved siden av har vi fått en chimichurri, denne er ikke laget med ferske urter, men har en nøttete og syrlig smak med ettersmak av korianderfrø. En god match til kjøttet.

«Ready or not, here I come», synger Lauryn Hill mens vi dypper sprø kyllingvinger i en syrlig chilisaus. Kyllingkjøttet er smakfullt og saftig.

I menyen har vi lest at denne er toppet med både «blue cheese sauce» og «Buffalo sauce». Jeg smaker ingen blåmuggost, det er buffalosausen som dominerer. Og godt er det! For dette er en smør-, eddik- og chilibasert herlighet. Nå vet jeg hva jeg skal snackse til fotball-EM.

Rosa vegger, falske roser dandert over inngangen. Store The Frame-TV-er på veggene. En egen loungeavdeling med lavere, myke sittemøbler. Og en bakgård uten sol. Stedet roper ikke klassisk sportspub, men sport på TV er en del av konseptet.

Et sted som viser sport, må jo ha burgere. For 300 kroner får du tre wagyu-sliders. Altså tre små burgere laget med wagyukjøtt.

Her er mitt beste tips å be om tre av den amerikanske.

For vanligvis får man én amerikansk, én asiatiskinspirert, én mexicanskinspirert. Og her må man legge ekstra trykk på ordet inspirert. Det er bare så vidt man kjenner inspirasjonen fra henholdsvis Asia og Mexico.

Den amerikanske, derimot, er en saftig burger med smeltet cheddar og en god mengde søt, karamellisert løk. Enda en perfekt EM-snack.

Sashimi, smashburgere, tostadas. Vi har fått hele rekken av retter som trender på restaurantene som vil tilfredsstille alle.

Derfor er det ingen overraskelse at baskisk ostekake er en av tre desserter. Vi har tidligere skrevet om kaken som er «overalt».

Varianten vi får på Cæp, er en porsjonskake toppet med karamellsaus og bær. En kremet, men frisk liten herlighet som er nesten flytende i kjernen. Applaus!

Cæp er ikke stedet for de store kulinariske opplevelsene. Det er et par retter som jeg gjerne kommer tilbake for. Og ikke minst et sted jeg kan se fotball og snackse noe annet enn chilinøtter.