Påskekrim 2025: Her er våre anbefalinger.

Susan Ryeland (Lesley Manville) og den oppdiktede detektiven Atticus Pünd (Timothy McMullan) er tilbake i nok en festlig filmatisering basert på Anthony Horowitz' romaner. Serien hyllet glimrende Agatha Christies klassiske detektiver.

Metaleken fortsetter, og resultatet er nesten like friskt og befriende lekent som første sesong.

Hercule Poirot, Miss Marple, Sherlock Holmes, Frank Columbo og Jessica Fletcher. Den eksentriske detektiven som løser mordgåter ingen andre skjønner opp ned på, har alltid hatt stor plass i både krimlitteraturen og på film- og TV-skjermen. Nå får de selskap av den herlige Cordelia Cupp i «The Residence».

Med en død sjefhovmester, 132 rom og 157 mistenkte er det duket for et lukket-rom-mysterium som trykker på ekspressknappen og setter volumet på maks. Resultatet er mildt sagt intenst, men du verden så festlig.

Rituelt selvmord. Påskeparade. Blod som renner fra øynene. Ekstase.

Spansk krimserie åpner med et pang. Den holder tempo gjennom åtte episoder i det som føles som én lang film. Episodene glir naturlig og ubrutt inn i hverandre. Strømmetjenesten Max burde i bunn og grunn tatt hensyn til den norske tradisjonen og ventet med denne, som ble sluppet noen uker før påske. En mer perfekt påskekrim skal du nemlig lete lenge etter.

Når en ung Jim Bergerac dukker opp på TV-skjermen igjen, melder skepsisen seg. Har BBC gjort en av 80-tallets klassiske politidetektiver til en mørk, moderne mann? Noen vil sikkert rope at wokemafiaen har gjort gøyale Charlie Hungerford til kvinne i stedet for mann. Det kan jeg leve med. Hovedsaken er: Jim Bergerac er tilbake! «Bergerac» er en fin hyllest til NRKs klassiske programpost Detektimen.

Både skaperen av den amerikanske TV-serien «The White Lotus» (2021–2025) og britenes krimdronning Agatha Christie (1890-1976), må ha innsett hvor deilig det er for publikum å se på at grådige og hovmodige mennesker fra overklassen går til grunne. «Towards Zero» er mindre glatt enn mange av de andre Agatha Christie-nyinnspillingene som har kommet i senere år. Tempoet er senket, og det er lagt mye flid i å skape en atmosfære som er mystisk, men behagelig å være en del av.

I 14 sesonger har Vera Stanhope loset oss gjennom det ene mordet etter det andre. Nå sier hun takk for seg. For oss som har fulgt politidetektiven gjennom alle disse årene, er det en smule vemodig å ta farvel.

Kanskje er det likevel bra at den populære krimserien avsluttes før kvaliteten på serien begynner å dale. Det blir en rørende og fin finale.

I forrige sesong ble det skuespillerbytte i en serie som har levert kvalitet fra første sesong. Ashley Jensen kom inn som politiinspektør Ruth Calder fra London. Hun brakte ny vitalitet til serien, og trenden fortsetter i ny sesong.

Det hele starter med en intens gisselsituasjon, men det er bare en tråd i et komplekst garnnøste. Da en av venninnene hennes forsvinner, kommer gåten litt vel tett på Alison «Tosh» McIntosh (Alison O'Donnell). Vil du ha seriøs politikrim av det klassiske slaget, er dette fortsatt en av de bedre seriene der ute.

Også i denne populære serien byttet man skuespiller i forrige sesong. Sinéad Keenan erstattet Nicola Walker. Samarbeidet med DI Sunil Khan (Sanjeev Bhaskar) fikk en litt trøblete start, men i denne sesongen sitter kjemien mellom de to fra begynnelsen.

I likhet med «Shetland» leverer serien klassisk politikrim av høy klasse. De to seriene har begge en alvorlig grunntone. Det dreier seg om gamle hemmeligheter som rulles opp. Serien er også god på å ta opp dagsaktuelle problemstillinger. Denne gangen er menneskesmugling et av sporene.

I serien, basert på Robert Thorogoods romaner, er vi i ekte kosekrim-land. Det blir lukkede-rom-gåter, et lik blir funnet midt på åpen gate, og en arkeologisk utgravning står sentralt i den tredje episoden. Miljøet er eksklusivt og erkebritisk. Det er lite blod og gørr selv om drapene i seg selv er grusomme. Detektivene er tre glade amatører, herlig spilt av Samantha Bond, Jo Martin og Cara Horgan. Dette er lettbeint underholdning, men mordgåtene er intrikate, og atmosfæren er meget sjarmerende.

Jørn Lier Horst trenger ingen introduksjon blant norske krimfans. Hans bøker om etterforsker William Wisting er bestselgere. Til nå er det kommet 18 bøker. Sesong fem av serien er basert på «Sak 1569» (2020).

Det starter med et mystisk brev som leder detektiven til et fem år gammelt mord som aldri ble oppklart. I likhet med bøkene bygger også hver sesong seg sakte opp. Du må ha tålmodighet, men historien er spennende likevel. Sven Nordin er også god i hovedrollen.

Nyinnspillingen av P.D. James' populære krimgåter er også en klassisk krimserie som fungerer godt. Serien er foreløpig basert på romanene. Tredje sesong bygger på «Hellig død», «Martingale-mordet» og «Intriger og begjær». James var ekspert på menneskepsykens mørke sider. Hennes karakterskildringer er alltid spennende, og det er nesten umulig å gjette hvem den skyldige er. Alle du møter, har et motiv. I serien er 70-tallets tidskoloritt herlig gjenskapt, og Bertie Carvel er god som DCI Adam Dalgliesh.

I denne krimserien beveger vi oss bort fra detektivkrimmen og over i den psykologiske thrilleren. Morsomt er det at David Suchet, som vi kjenner som Hercule Poirot, dukker opp i en rolle. Den tilsynelatende vellykkede Zoe Dalton har alt: ektemann, to stebarn, god jobb og et nydelig hus på landet. Balansen mellom arbeid og fritid går i ball, og de ansetter au pairen Sandrine. Du blir vel ikke overrasket når jeg skriver at ting begynner å gå galt?