Surrer seg bort

– Frokost, lunsj, middag og sentral plassering ved Jernbanetorget. Atlas brasserie har alt som trengs for å lykkes. Så spørs det hvor bra maten er her da, sier spisefølget.

Vi åpner den store døren og entrer det flotte hotellet Amerikalinjen.

I første etasje ligger lobby, cocktailbar og det store spisestedet Atlas. Vi får bord like ved kjøkkenet og tittet spent på hva de har å servere. «Menyen er inspirert av våre forfedres eventyrlyst og nysgjerrighet», står det.

Atlas brasserie består av en salig blanding av italiensk, norsk og amerikansk. Litt av alt, lett å please de fleste som har bestilt eller ramler innom den sentralt beliggende restauranten.

Kvaliteten på forrettene spriker like mye som menyen. Crispy Kataifi king prawn blir for mye av bakverket fra Midtøsten det er surret inn i og for lite av rekene. Når rekene i tillegg er tørre og småseige, så blir det hele litt sandpapir i munnen. Det hjelper litt med skvist sitronbåt over og tomatdippen, men dette er for svakt til stive 255 kroner.

Tartaren er et bedre valg. Grovmalt, nokså stor porsjon, god smak på kjøttet og digre flak av osten Holtefjell XO på toppen. Syltet sopp er også et fint tilskudd. Det er fint med noe sprøtt til alt det myke, men det blir vel mye av den sprøstekte bokhveten. Tartaren er også nokså sterk på smak, og vi synes den skiller seg ut, på en positiv måte, fra mange andre varianter i Oslo.

Servicen er der, men er der samtidig ikke. Mulig man er sliten mot slutten av uken, for nå er det halvslappe zombietendenser på bestilling, servering og oppfølging av gjestene.

Gjestene varierer i alder, og i kveld er det mange unge par og familier innom. Vi hører både fransk, italiensk, engelsk og tysk rundt oss.

– Herlig matvennlig hvitvin. Flere burde prøve varianter av druen grüner veltliner. Mye gul frukt, urter, mineralsk og flott syre, mener spisefølget.

Vi deler en flaske Dom. Wachau Achleiten Grüner Veltliner Smaragd 2020, som passer godt til både reker og Cæsarsalaten som nå står på bordet. Den er vellykket. Store og saftige biter kylling er blandet med sprø salat, smaksrik dressing, mye ost, bacon og ikke for harde krutonger. 315 kroner er en grei pris, for denne retten er mettende.

Vi er ikke like fornøyd med burgeren. Her har vi spist bedre varianter mange andre steder i byen. Smaken er ok, men den burde hatt en klype ekstra krydder, vært saftigere og cheddaren mer smeltet. Brødet er bedre enn flere konkurrenter, ikke så tørt eller soggy og bra på smak. Dressingen er nokså anonym, men det er deilig med masse søtlig, karamellisert løk. Pommes friten burde vært mer sprø og hatt noe salt på seg.

– Mye mat, men jeg synes dette er dyrt, sier spisefølget.

Retten orzotto med saffran koster 375 kroner. En slags risotto laget på byggryn. Den føles litt lettere enn en vanlig risotto og er toppet med søtlige cherrytomater og syrlig Rørosrømme. Mykt, saftig og smakfull, og på toppen ligger to sjøkreps for å forsvare prisen. De er dessverre litt harde og nesten småseige i konsistensen.

Sjokoladefondant til 185 kroner er en trygg og god avslutning på måltidet. Kokken har prøvd å være litt kunstnerisk med den tykke tranebærsausen som egner seg godt til sjokoladen. I tillegg er det en grei kule vaniljeis og noen klatter med karamellsaus med lett smak av whisky.

Atlas er et hyggelig sted, men spriker for mye i prestasjonene.