Cafe Platz – hva holder dere på med?

– Hei og velkommen til Cafe Platz!

– Hallo, velkommen til vår butikk og restaurant.

– Hei, har dere bestilt bord?

Ja, det skorter ikke på hyggelige servitører som vil ønske oss velkommen til det nye spisestedet Cafe Platz.

Klesmerket Holzweiler har åpnet en kombinert butikk og restaurant i nærheten av Munch-museet og engasjert selveste Snøhetta til å designe spisestedet.

Inne i det lyse og innbydende lokalet er det klær til venstre og mat til høyre. Vi får anvist bord av en overivrig servitør som gjerne vil ta imot bestilling på mat og drikke før vi har sett på menyen. Her kan du velge en smaksmeny på tolv retter til 750 kroner eller plukke retter selv. Prisene ligger mellom 60 og 295 kroner.

– Fint, men litt goldt lokale. Lekkert tregulv, stilige hvite buer og flott tak med trespiler. En blanding av den gamle kafeen Grosch på arkitekturmuseet, Onda restaurant og Gardermoen, sier spisefølget.

Vi sitter i noen meget behagelige stoler og bestiller to av husets cocktail, Platz Cocktail, en frisk drink med duft av solbær og sitrus.

Vi er veldig sultne og har bestilt hele tolv forskjellige retter fra menyen.

Det skulle vi ikke ha gjort.

Etter få minutter kommer servitøren med de tre første, en kokk med fem til, før en annen servitør fyller bordet med de siste rettene.

– Vi skal vel ikke få alt på en gang? utbryter spisefølget.

– Ja, det blir trangt her, men vi klarer vel å få plass på bordet, sier servitøren.

– Men!

Men, nei da. Da har servitøren tuslet av sted til neste bord.

Hva servitøren har tenkt er usikkert, men dette er verre en de kjappeste tapasbarene i Oslo. Selv om vi ikke har valgt en smaksmeny, ønsker man jo å få rettene litt etter litt og nyte noen timer i restauranten. Hvorfor ikke fisk- og skalldyrrettene først?

Man vil jo ikke at et måltid til flere tusen kroner skal være over på 20 minutter. At man ikke skjønner at dette blir fullstendig galt fra gjestens perspektiv, sier mye om manglende kompetanse hos både kokker og servitører hos en så ambisiøs restaurant.

Istedenfor å begynne med litt surdeigsbrød og pisket smør, må vi kjenne på skålene og kaste oss over dem som ennå er varme. Pasta med kantareller er en av kveldens beste retter. Vi heller i en eggeplomme og blander sammen passe hard pasta, smaksrike kantareller og revet, vellagret hvit Undredalsgeitost. En salt og god rett med noen dråper fra den grillede sitronen over.

Den overivrige servitøren tar måltidet opp til ett nytt nivå når hun begynner å fjerne skåler og fat fra bordet for å gi oss bedre plass. Vel og bra det, men ikke fjern skåler det er masse dipp igjen i. Den meget salte svinesvoren hadde hatt godt av mer av den småpiffige rekemajonesen. De røkte rekene smakte knallgodt.

Det er også godt å dyppe pimientos padron i en tykk og småsterk ansjosmajones og pepperrot, men også denne skålen forsvinner før den er halvtom. Fem små pimientos padron til 135 kroner er heller ikke innafor.

Det fulle restaurantlokalet er stort sett besatt av unge jentegjenger, men det er også noen yngre par innimellom. Det er god stemning og noe støy i lokalet, men her hører du godt hva servitøren og de rundt bordet sier.

Ved siden av oss har bordet bestilt smaksmenyen og får servert én og én rett. Vi gremmes.

– Rettene er lekkert dandert, men de glemmer å la hovedingrediensene skinne i flere av rettene, mener spisefølget. Dette er spesielt merkbart i tostadaen med syltet chili, koriandersaus, en variant av den peruanske aji verde, og sjalottløk. Taskekrabben blir fullstendig overkjørt av de andre smakene.

Det samme gjelder for den gode fisken hamachi. Den hvite sausen laget på Martini bianco stjeler all oppmerksomhet. Selv løyrom forsvinner noe inn i en dominerende rømmeblanding, meget syrlige rips og grillet spisskål. Her må kjøkkenet finjustere smakene.

Vinlisten er ikke så stor, men utvalget godt og spennende. Vi liker godt oransjevin til mat, og her har Cafe Platz mange gode varianter både fra Tsjekkia, Slovakia, Italia, Finland og Hellas.

Vi skåler i Milan Nestarec Forks & Knives White fra Tsjekkia, en meget frisk og smaksrik vin med duft av gule frukter og sitrus. Her kommer servitøren med flere gode forslag og mye kunnskap.

– Her viser kjøkkensjef Petter Nyström hva som bor i kjøkkenet, skryter spisefølget.

Kveldens desidert beste rett er kyllinglår fra Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa. Kyllingen har fin grillsmak og er saftig og smaksrikt. Låret ligger på en herlig romescosaus, en tomatbasert og kraftig saus med noe pepperpreg, og er toppet med krydder og syltet chili.

Servitøren prøver også å fjerne dette fatet med mye saus igjen, men da rekker vi å si fra. Tomatene til er kjedelig, men pommes fritesen er sprø, godt krydret og kjempegod! Retten koster 295 kroner og er verd hver krone.

Vi tester begge dessertene til slutt. Den mørke sjokoladeisen med arabica og brunet smørkaramell skuffer. En kjedelig avslutning der vi kjenner lite til den brunede smørkaramellen. Da er ristet kokosis et mye bedre valg. En enkel, frisk og søt dessert med friske bringebær og verbena.

– Fint lokale, flere gode smaker, men ikke server all maten samtidig. Cafe Platz er et fint tilskudd i området, men foreløpig er ikke alt like skreddersydd. En syltynn firer, avslutter spisefølget.