Ny komiserie med Atle Antonsen mangler brodd

Meghan og Harry brettet ut sin antipati for det britiske kongehuset i beste sendetid hos Oprah Winfrey. Epstein-offer saksøker Prins Andrew. Skandalene står i kø.

Media og folket følger Europas kongehus nøye der de sitter i sine privilegerte posisjoner.

I en liten norsk bygd står kong Johan (Atle Antonsen) og dronning Isabella (Ine Jansen). De smiler, nikker og tar imot gaver fra folket.

Tilbake på slottet er det krise i kommunikasjonsavdelingen. En spørreundersøkelse viser seg at bare 48 prosent av landets befolkning mener kongehuset gjør en god jobb.

Kong Johan skjønner ingenting. Han gjør alt som står i jobbeskrivelsen. Han har hørt på hvert eneste sure korps landet rundt.

Det norske folk mener de er kjedelige, konservative og snobbete. Dermed må de bli mer folkelig.

Kongen tar trikken, men blir tatt i billettkontroll. De arrangerer folkefest på slottet, men statsministeren stjeler showet. Prinsesse Ellinor (Chloé Kolstad) blir sendt på offentlig skole for å bli kjent med et tverrsnitt av befolkningen, men forelsker seg.

Kongefamiliens møter med folket er satt på spissen, og det er i disse øyeblikkene serien leverer stor komedie. Det er tross alt stor forskjell på kong Johan og Jørgen Pølsemaker.

Kjære landsmenn er riktig så festlig når den utforsker forskjellen mellom den privilegerte eliten og røkla. Dronningen spør den bortskjemte datteren hva hun har i munnen. Isabella svarer selv: en sølvskje. Slike øyeblikk er gull.

Så lenge serien holder seg i det lettbeinte hjørne, er den morsom. Humoren er ikke hysterisk eller banal, men godlynt. Likevel mangler dialogen finesse og skarpe kanter. Den er litt vel ærbødig. Kjære landsmenn mangler brodd.

Serieskaper Pål Huuse tyr heldigvis ikke til lettvint situasjonskomikk. Jeg tror serien hadde hatt godt av skarpere satire. Da hadde samfunns- og mediekritikken, som ligger dypt begravd der et sted, kommet tydeligere frem.

Serien mister mye av drivet da den midtveis beveger seg mer og mer ut i dramaland. Idyllen innad på slottet slår sprekker, og familiedrama får fotfeste. Det er ikke like underholdende som når den viser hvor fjernt adelen er fra folk flest. Ting tværes ut og blir dessverre kjedelig.

Likevel, Atle Antonsen er fin som kongen som mister både pondus og identitet. Samspillet mellom Ine Jansen og Antonsen har også kjemi.

Det er likevel Jonas Strand Gravli i rollen som den litt tafatte og beskjedne kronprins Henrik, som briljerer. Han blir bondefanget av tyske Adele som ikke bare vil ha hele kongerike, men Gucci og Louis Vuitton i tillegg.

Produksjonsdesignerne må også ha kost seg helt kongelig når de har gjenskapt slottets indre gemakker. Serien ser lekker ut. Men den trenger kvassere dialog og mer humor og mindre drama for å løfte seg.