Sabrura (Grensen)
Det er mye mat for lite penger, men det er ikke bra.
Det ender med en enkel skål med granola som frokostforrett.
Derfor går vi amok ved frokostbuffeten
– Husk at dette ikke er ditt siste måltid, råder ernæringsfysiolog.
Klokken er ni om morgenen en varm dag midt i fellesferien, og brasilianeren Lorenzo Wolf (22) skal angripe frokostbuffeten til Scandic Holberg på Bislett.
– Målet er å smake på mye og bli veldig mett, sier han.
Wolf går en runde rundt buffeten for å få fullstendig overblikk: nybakt brød med sprø skorpe, spekemat og røkelaks pent dandert på steinfat, egg tilberedt på alle ønskelige måter.
Rundt oss observerer vi mange spennende kreasjoner. Noen går for skiver med pålegg. Klassiker.
Andre har forsynt seg av små hauger med søte, salte, myke og knasende komponenter som flyter over i hverandre.
– Fest i hjernen
Hvorfor går vi litt amok på frokostbuffeten? Evolusjon kan være en forklaring, mener klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør.
– Vi er alle etterkommere av folk som hadde en veldig god evne til å overspise da det var mye mat tilgjengelig, og til å lagre hver eneste lille kalori.
Man kunne gå flere dager uten å finne mat, derfor var dette livsviktig, forklarer hun.
– Men hadde vi vært jegere og sankere, så hadde vi jobbet iherdig og beveget oss masse for å få tak i denne maten. På en buffet bare ligger den der!
Det er lett å la seg friste av den mest energitette maten, forklarer Sundfør.
For eksempel sukker og fett. Det utløser raskt dopamin, men gir ikke varig metthetsfølelse.
I tillegg er mange ute etter verdi for pengene. Man vil smake på mye forskjellig og spise større porsjoner enn man gjør hjemme.
– Denne kombinasjonen av sukker, fett og følelsen av å gjøre et kupp gir mye stimuli i belønningssenteret i hjernen. Det blir som en fest i hjernen.
Hun mener det finnes strategier for å angripe en buffet uten å miste helt kontroll.
– Husk at dette ikke er ditt siste måltid, råder Sundfør.
FAKTA
Ernæringsfysiologens råd til buffetspising:
- Få oversikt. Start med frukt og grønt (volum).
- Magre proteiner gir verdi for pengene, som skalldyr, kylling og fisk.
- Smak på det du ikke lager hjemme.
- Man spiser saktere sammen med andre.
- Ta små biter. Forsyn deg heller flere ganger.
- Ikke tenk at noen typer mat er «forbudt». Da er det lett å overspise og overkompensere.
- Avslutt måltidet, ikke bli sittende i buffeten.
- Du må ikke smake alt på én dag.
Røkelaks i vaffeljern
Elisabeth Emanuelsen er hotelldirektør ved Scandic Holberg og har sett mange nye oppfinnelser gjennom årene.
– Jeg har blant annet sett skive med leverpostei og røkelaks.
Vinks utsendte testet noen av kombinasjonene som er funnet opp i buffeten.
Alt ble spist opp!
Emanuelsen tror en viktig grunn til at folk forsyner seg mye, er at buffeten er variert og fristende. Dessuten kommer det hele tiden påfyll av fersk mat.
Nylig har Scandic byttet til mindre fat for at gjestene skal forsyne seg med mindre porsjoner. Det har redusert matsvinnet. Men det har ikke vært en stopper for kreative frokoster.
Fra andre hoteller har hun hørt om gjester som putter røkelaks i vaffeljern og bruker vaffelrøre som saus.
– Noen gjester vil smake på alt uten at de helt vet hva de tar, sier Emanuelsen.
Brunost-umami
– Skal jeg ha skinke under brunosten?
Lorenzo Wolf er på siste runde av sin trerettersfrokost og skal smake noe helt nytt.
Etter litt veiledning fra Vinks utsendte er krisen avverget. Han tar smør på et rundstykke og legger en brunostskive oppå.
Resten av Wolf-familien følger spent med når han tar sin første bit.
Lorenzo tygger godt og rynker på brynene.
– Det var litt syrlig og karamellaktig. Veldig umami.
Dette inspirerer resten av gjengen til å ta en smakebit. Tilbakemeldingene er varierte.
Alle er enige om at de kjenner en trang til å smake litt av alt når de er på buffet.
– Man må være litt grådig, sier Lorenzo.
– Det er lett å føle at det er «nå eller aldri» når man forsyner seg, sier søster Lara Wolf (18).
Lorenzo erklærer at han er mett og storfornøyd med egen innsats.
– Skal du ikke ha pannekake?! utbryter kjæresten og moren unisont.
Fått med deg disse?
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.