Elton John hadde vært skuffet, Nimbu

– Husker du da vi spiste her sist? Under pandemien? Politiet gikk ut og sa de skulle slå hardt ned på parkpils. Vi satt her på en benk i Bjørvika med rødvin på termos og hentet mat fra indiske Nimbu en sur marskveld, sier spisefølget.

Denne septemberkvelden er det fortsatt surt ute, men nå tar vi maten og vinen innendørs. Nimbu åpnet dørene for to og et halvt år siden. Restauranten er full av kobber- og gullfarger. Ifølge dem selv ser de på maten «som en kreasjon mer enn et produkt».

Nimbus’ kokker er headhuntet fra forskjellige steder i verden. Blant annet har hovedkokken laget mat for Jennifer Lopez, Marc Anthony og Elton John. Det var i hvert fall det som sto i pressemeldingen da de åpnet vinteren 2021.

Nå vet ikke jeg om hovedkokken er der fortsatt, og vi er godt vant med pressemeldinger om artister som skal ha spilt med Bruce Springsteen, men som viser seg å ha vært scenearbeider. Vi er likevel spent på hva Nimbu tryller frem av herligheter fra kjøkkenet.

Menyen er heldigvis ikke like omfattende som i andre indiske restauranter, og her er rikelig med vegetarretter og klassikere.

Vi starter i kjendisstil med hummer til forrett, i tillegg til scampi med kokos. Den canadiske hummerhalen ligger oppi skallet sitt på et nanbrød. Halen kunne vært hakket mer fast, men mengden mat er det ingenting å si på til 245 kroner.

Retten er nesten kald, men det er godt med nanbrødet til hummerhalen. Det har en passe svak smak av blåmuggost, er nokså salt, men selve hummersmaken blir noe borte.

Varmen er bedre i de tre scampiene. De er faste og nokså saftige, og har et passe lag med kokos. 169 kroner er en grei pris, men det blir i overkant søtt med både kokos og en søtlig, tam chilisaus til.

Servicen er også tam denne kvelden. Her er ingen anbefalinger og ikke et ord om maten eller drikken. Vi har bestilt et glass hver med Forjas del Salnés Leirana Albariño 2021 fra Galicia i Spania, som står fjellstøtt til både reker og hummer.

Det går som alltid kjapt hos indiske restauranter. Få minutter er gått fra man henter forrettene til hovedrettene ankommer.

Her tuller Nimbu det til. Jeg har valgt en av spesialitetene med lammekoteletter, men den jålete stylingen av de fire bitene har stjålet det meste av varme. Det kunne man ha akseptert, men ikke kvaliteten på lammekjøttet. Det er tørt, nesten kornete i konsistensen. Da hjelper det lite med et lag med knuste pistasjnøtter på utsiden.

Risen til er lun og god, men her tror jeg både Elton John og Jennifer Lopez hadde forlatt lokalet.

Chicken tikka masala er et bedre kjøp til 289 kroner. Bitene er saftige, tross noen bruskbiter. Sausen er kremete og god på smak.

Så til noe av problemet hos flere indiske spisesteder. Styrkenivået. «Medium pluss» betyr tydeligvis «tamt minus» hos Nimbu, mens det er mye mer trøkk hos andre indiske restauranter. Nanbrødene, både vanlig nan og garlic nan, holder mål, selv om vi skulle ønske at også de var varmere.

Bordet vårt er grisete av saus og ris, men det bryr ikke servitørene seg noe særlig om. Den ene fjerner to riskorn med fingrene sine, men resten blir liggende.

Spesielt rart blir det når de så slenger dessertmenyen oppå sausegriseriet på bordet etterpå.

Når man har fancy lokaler og legger seg på en finere og mer eksklusiv stil enn andre indiske spisesteder, må måltidet stå i samsvar med det.

Den tradisjonelle rispuddingen shahi kheer er fjonget opp med spiselig «sølvfolie» på toppen og er både mettende, søt og god. Den kommer på bordet etter 20 sekunder og har en fin lukt og smak av kardemomme.

Jeg synes planleggingen av restauranter i Bjørvika har vært veldig god. Fin variasjon og mange bra spisesteder. Det er definitivt behov for en indisk restaurant her, men Nimbu må stramme opp kjøkken og service. Nå er det for dårlig.