Disse 80-åringene har spist på restaurant hver uke i 30 år

Hver tirsdag kl. 15.30 ringer Berit Smestad Paulsen på døren utenfor venninnens leilighet på Aker brygge.

Siden 1995 år har de gjort det samme: Først går de for å trene, så drar de tilbake til leiligheten for å dusje, før de til slutt nyter forrett, hovedrett og to glass vin på en restaurant i nærheten. Aldri mer. Aldri mindre.

Avtalen begynte som et pusterom i en travel arbeidshverdag. Nå er damene blitt 80 år, og de har opplevd mange restauranters vekst og fall.

Det siste byggetrinnet på Aker brygge sto ferdig på slutten av 1990-tallet. Parallelt gikk matbyen Oslo gjennom store forandringer. Arne Brimi og Eivind Hellstrøm bemerket seg i internasjonale kokkekonkurranser.

Signe og Berit har i 30 år sett hvordan utvalg og kvalitet gradvis har endret seg.

Nå mener de ideen om «et nytt konsept» er i ferd med å ta helt av:

– Gode restauranter blir pakket ned, og så prøver de på noe med en morsom innredning eller et ubrukelig konsept som gjør at de går dukken etter noen måneder, sier Signe.

– Da Beach club på Aker brygge ble lagt ned, kom det plutselig et konsept med mexicanske lefser med noe smått på. Det varte selvfølgelig bare i tre måneder. Skal man lykkes i dag, må det være noe nytt og spennende.

Berit fullfører venninnens resonnement:

– Mange restauranter er for like.

– Vi er sultne etter trening og orker ikke å gå så langt. Og restaurantene her går jo konkurs hele tiden, så vi får alltid prøvd noe nytt, avslutter Signe.

Louise og Lofoten er to steder som har vært på Aker brygge siden starten. Ifølge venninnene er klientellet på de to spisestedene nøyaktig det samme som på midten av 1990-tallet:

– Det er herreselskapssteder. Vi må le litt av Louise og liker oss ikke spesielt godt der. Drar du dit før jul, er det bare hvitsnipp og menn i tweed, sier Signe.

Damenes tirsdagsdate har flere «regler». Restauranter som i deres øyne har underprestert, får som regel en ny sjanse. Det er grunnen til at de denne tirsdagen har tatt turen til Asia Aker brygge. Forrige gang var de «helt passe fornøyd.»

Denne gangen faller forretten i smak.

– Røkte edamamebønner med maldonsalt. Disse var gode, sier Signe.

De sier det i kor: Mr. Bay på Tjuvholmen.

– Vi har aldri vært på en restaurant med like gode smaker. Vi gikk alltid dit hvis vi skulle feire noe. Det var spesielt en hovedrett som var veldig god, med indrefilet og bacon rundt, minnes Berit.

Gåseleverpostei, som er blitt en omdiskutert rett, var en annen smaksvinner hos Mr. Bay.

Restauranten med vietnamesiske og thailandske retter på menyen, åpnet i 2009. Fire år senere skrev Aftenpostens anmelder at den var en av Oslos beste asiatiske restauranter. I 2019 stengte Mr. Bay dørene for godt.

Siden har de tenkt mye på hvor kokken er blitt av.

– Vi savner ham, sier Signe.

En sjelden gang er maten så ille at damene ikke drar tilbake. En slik opplevelse hadde de på Nasjonalmuseet før jul.

Berit forteller at hun bestilte andebryst. Sausen uteble. Da hun omsider fikk den, var den sur.

– Og det var uendelig dårlig service. Det sto fire stykker og hang over disken. Det var flere på jobb enn det var gjester, legger Signe til.

– Nå kan det være servitører som virkelig ikke har peiling. Det hendte aldri før, mener Signe.

– Perioden med de svenske servitørene, var best. De var så serviceminded. I dag er det altfor mange som ikke skjønner norsk, mener Berit.

Penang curry, sesongens grønnsaker og peanøtter. Hovedretten ankommer bordet på Asia.

Signe er klar i talen:

– Da må vi på Sakee sushibar, forteller Signe.

Så fort treningsøkten på Studio jobbsprek er ferdig, titter de inn i lokalet som ligger vis-à-vis og ber kokkene om å holde av to plasser.

En halvtime senere venter sashimi, vårruller og nigiri-fest:

– De kjenner oss så godt at de husker hva vi pleier å spise, ler Berit.