Fru Nilsen er pølsebua du må innom

Fru Nilsen heter’a. Og du bør notere deg navnet hennes. Sporenstreks. Hun er ei pølsebu drevet av en fransk monsieur.

Glem wiener og ostegrill. En god pølse skal smake kjøtt og krydder. Og det får du her.

Det begynte med hvisking og tisking i gangene. Vi har kontorer i Akersgata, og gjengen som ofte har kveldsvakter, hadde funnet en ny middagsfavoritt rett borti gaten.

En fuktig kveld tok de oss med. Kroppen trengte salt og fett. Heldigvis har bua åpent til 03.00 i helgene. Vi kastet i oss hver vår pølse og nikket fornøyde.

Men var dette ei pølsebu vi kunne anbefale videre? Pølsene måtte vurderes på nytt, i mer sobre omstendigheter.

– Habanero, røkt bratwurst, merguez, kreolsk chilipølse og lammepølse. Vi tar én av hver, takk!

Ok, det ble ikke helt sobert. Pølsene kan nemlig nytes vegg-i-vegg hos ektemannen (?) hennes, baren Herr Nilsen.

Menyen består kun av skikkelige håndverkspølser. Det er pølser fra produsenter som Strøm-Larsen, Moahaugen gård (ved Valdres) og Mydland (fra Tromsø).

Og de serveres enten i en baguette eller med potetstappe. Vi tester begge deler. Baguetten gjør meg mildt sagt begeistret.

Vi forsyner oss godt av det store utvalget av dressinger og sauser. Søt sennep, peppersennep, sriracha, ketchup. Ja, det skal være grisete og sausete når man først går for pølse til lunsj eller middag. Og det geniale med baguetten er at alt griset havner i munnen.

Ingen ketchup på skjorta eller sennep i ræva!

Baguetten er en slags åpenbaring for meg, men spisefølget er delt. De mener det hverken er bedre eller dårligere enn vanlig pølsebrød.

– Dumt at baguettene er lengre enn pølsen, sier én.

– Hvis baguetten hadde smakt fersk og håndlaget, hadde det vært en match, sier en annen.

Og ja, de smaker typisk halvstekte, masseproduserte baguetter som får noen minutter i ovnen i bua. De er sprø, men smaker ikke av kornsortene som er brukt. Litt vomfyll, men deilig med sprø baguette til den salte, pølsen og den søte stekte løken.

Ja, for det følger med en god porsjon stekt løk til alle pølsene. Det vil si, løken er stekt akkurat nok til å bli myk og søt, men ikke karamellisert. Litt mer tid i stekepannen hadde den vært 10/10.

Vi tester fem av de syv pølsene på menyen. En av de beste er kreolsk chilipølse. Den er passe grov, med chili godt integrert og har fin spenst.

Også merguez-pølsen faller i smak. Den har en tydelig smak av lammekjøtt og kummin og en finmalt farse.

– Dette er pinnekjøtt i pølseform, sier spisefølget fornøyd.

Røkt bratwurst er kveldens nedtur. Røyksmaken er veldig mild, og pølsen minner mer om en klassisk, norsk grillpølse på smak.

Mens det ikke er noe norsk i habanero-pølsen. Finmalt og hot! Såpass hot at de andre smakene forsvinner litt, men for habanerotrente ganer kan dette lett bli en favoritt.

Til lammepølsen ber vi om potetstappe. Selve pølsen er smakfull, med en mild og god smak av lam. Stappen, derimot, er skuffende saker. Det smaker som pose-potetmos. Den smaker lite og har en limete konsistens.

Selv om ikke alle pølsene er de aller beste vi har smakt, er dette mer enn godt nok til å rope: Du må sjekke ut byens nyeste pølsebu!

Hadde baguettene smakt som hjemmebakt og potetstappen av smør og potet, hadde jeg gitt toppkarakter.