Overraskende treffsikker

Hovedpersonen i Martin Lunds barnefilm er en kreftcelle. Er det i det hele tatt mulig å lage en komedie med actionelementer om noe så tungt og alvorlig som kreftsykdom?

Det spørsmålet grublet jeg over på vei inn i kinosalen. Svaret er forbausende nok ja.

«Ustoppelig» er basert på en idé av Thorkild Schrumpf. Han har skrevet manus sammen med Lund. Sammen har de skapt en søt, underholdende og sjarmerende familiefilm som ikke skyr unna alvoret.

Ifølge Barnekreftforeningen får rundt 200 barn kreftdiagnose i Norge hvert år. I dag overlever nesten 90 prosent. Foreningen har vært med på å finansiere filmen.

I «Ustoppelig» møter vi tiårige Erik. Han er på sykehuset for å fjerne en kreftsvulst.

Inne i kreftsvulsten til Erik bor Kaja. Hun er en liten celle, men hvorfor greier hun ikke å dele seg slik alle de andre? Kaja vil bare ut og spre seg i Eriks kropp.

På den andre siden sprøyter legene cellegiftsoldater inn i kroppen til den lille gutten. En av dem er Abel. I en kampscene mister han bokstavelig talt hodet og havner i fanget til Kaja. De to er på hver sin side i kreftkampen. Kan Abel overbevise Kaja om at hun er på feil side?

Lund og Schrumpf har laget en kompiskomedie om kreftkampen. En handling satt inne i kroppen byr på enorme muligheter for morsomme påfunn, som vi har sett i fjorårets «Spermageddon». Pixars «Innsiden ut» har nok inspirert, der forskjellige sinnsstemninger ble personifisert.

Bak «Ustoppelig» står Storm Films («Askepote», 2024). Selv om dette er dataanimasjon og noen partier, spesielt de som foregår ute i den virkelige verden, er flate, preges sekvensene som foregår inne i kroppen, av overskudd.

Animatørene har pøst på med farger og festlige former inspirert av alt det fantastiske vi har inne i kroppene våre. Stian Sollid Sydsæter, som har ledet det visuelle fortellerarbeidet, har gjort en god jobb.

Handlingen i «Ustoppelig» er ikke komplisert, men likevel fengende. Det hele hales i land med hjelp av gode stemmeskuespillere, særlig Amalie Stuve som Kaja og Espen Sandvik som Abel. De puster liv i sine mikroskopiske figurer.

Som i mange av dagens animasjonsfilmer går det unna i et heseblesende tempo. Av og til kan det bli litt enerverende for oss voksne, men vi er ikke målgruppen.

Filmen har snert, er kreativ og pedagogisk, uten å bli belærende eller kjedelig. Filmens styrke er at den tar barn på alvor. Den formidler hvor skremmende kreft kan være, men tonen er lett.

Martin Lund og Thorkild Schrumpf har laget en modig film om noe av det vanskeligste som finnes.