På Natraj får du en helt annerledes butter chicken

En gammel bekjent av meg er helt opphengt i indisk mat. Noen driver med frimerker, han nerder på butter chicken. Og det var via hans favoritt-liste at Natraj dukket opp på radaren.

«En skjult perle», mente han å huske. Og jammen fant jeg en helt spesiell butter chicken.

Det er bare noen få gjester her ved middagstider en ukedag i september. Men det sendes stadig ut takeaway-bokser. Og servicen gir oss med en gang nabolagsfølelsen. En pent kledd, svært vennlig, men reservert servitør setter oss i gang med tips om stamgjestenes favoritter.

Vi får raskt papadums på huset, sprø med mye karve. Serveres med raita og frisk kachumbar-salat, som minner om pico de gallo. Men her er det introdusert mais, som hverken hører hjemme i den indiske eller mecikanske versjonen. Jaja, noen (særlig hjemmekokker) skal ha mais i alt.

De to forrettene kommer etter litt for lang ventetid, begge med kantinepreg i presentasjonen. Store biter med tomater, løk og agurk på tallerkenen er lite innbydende.

Til gjengjeld er samosaen deilig sprø og godt krydret. Ved siden av får vi en god bønnesalat. Den ser ikke særlig innbydende ut, men smaker knallgodt med yoghurt og spicy tamarindsaus.

Velsmakende er også kylling pakora. Den er saftig inni og med en fin, krydret overflate.

Med ryggen mot gaten (Bygdøy allé) blir jeg sittende og måpe over interiøret. Det er oppsiktsvekkende tilfedig. På skranken midt i rommet er det avbildet en buddha, omgitt av tapet med bandana-mønster. Over den, en stor plastklokke, som i et klasserom. Stygge lamper, hyller og fliser.

Denne tilfeldige estetikken, som kjennetegner en del uavhengige steder, er ikke plagsom. Så lenge det er rent, er det ganske hyggelig. Natraj har til og med pyntet de slitne bordene med hvite duker og kronelys.

Prisene er for øvrig midt på treet. Mellom 250–300 kroner for en hovedrett – på linje med andre indiske restauranter.

Til hovedrett får vi flere gode overraskelser. Først chicken tikka: Ordentlig saftige kyllingbiter er stekt på spyd i tandooren (indisk ovn). De ligger på rå løk, som stekes foran øynene våre på det glodvarme jernfatet. Det oser av fatet, og løken gir god tekstur. Det nesten-rå bryter godt med den rike og søte, tomatiserte sausen. Sausen blir riktignok noe endimensjonal, og det kjennes som at krydderne ikke er godt nok integrert.

En annen overraskelse er synet av Natrajs butter chicken. Det vanligste er at retten er rød-oransje i fargen, men denne er nesten gul. Har’u sett! Og gurkemeie er også tydelig til stede i smaksbildet, men helheten blir litt for mild. Men det er rikt, søtt og smørete.

Vi prøver også en anbefalt lammerett ved navn bhoona. Her er sausen mer klumpete og preget av koriander. Lammet er mørt, men saftigheten varierer.

Naan-brødet er også på dette nivået: Godt, men blåser ingen av banen. Brødet er sprøtt på den rette måten, men ikke så luftig som det mange av konkurrentene kan tilby.

Skal du drikke noe til alt dette, vil jeg anbefale indisk øl, for vinlisten er ikke noe å skryte av. Her fås de klassiske: King Fisher og Cobra. Under vårt besøk er de store flaskene riktignok ikke helt kalde. Når servitøren får høre om det, sier ansiktet hans «ånei, huff - ikke bra», og ølen blir straks erstattet med små, kalde flasker. Det oppsummerer egentlig Natrasj greit:

I den grad Natraj er en skjult perle, er den ikke perfekt, perlehvit og glinsende. Heller en hjemmekoselig treperle.