Hvor dyrt må vinglasset være før servitørene sier fra?

Se for deg dette:

Du er i en bursdagsfeiring på en kul bar i SoSoPa.

– Hva vil du ha? spør bartenderen.

– Hva anbefales? kontrer du.

Bartenderen peker på en flaske rødt og forteller at hen liker denne svært godt. Favoritten faktisk. Et nikk med bekreftende blikk senere er glasset fylt opp og jomfruslurken unnagjort.

Et øyeblikk går, så dukker de tre sure sifrene 240,- opp på den bitte lille skjermen på kortterminalen.

Du smiler og betaler fordi du ikke tør å si noe.

Flere Vink-lesere melder om lignende opplevelser. Da vi spurte på Instagram, fikk vi en haug med henvendelser fra frustrerte gjester.

Her er noen av svarene:

«Når man spør om champagne, får man alltid den dyreste.»

«Alt over 250 kroner bør diskuteres med gjesten.»

«Det burde man informere om. Ellers synes jeg det er harry, rett og slett.»

En annen forteller at hun ble «paff» da regningen kom.

Hun oppdaget nemlig at det ene glasset med det ukjente vinnavnet hadde kostet 1200 kroner. Husets kostet bare 350 kroner.

– Det var i overkant dyrt for et glass, skriver hun til oss.

Ingen hadde opplyst om pris i forkant, ifølge leseren. Dette var riktignok på et av de finere etablissementene i byen.

Men leserne kan fortelle at dette skjer flere steder i Oslo, på alt fra Løkka til Frogner.

De fleste melder at de ikke synes det er greit, men det er nok mange som vegrer seg for å si ifra når de oppdager prisen.

Noen sier også at de opplever 250–300 kroner som en smertegrense.

Sebastian Blomstrøm er daglig leder på bistroen Grotto. Han forteller at det er vanlig praksis for servitører å ikke oppgi pris på forhånd.

– Men det kommer litt an på hva slags type vin og hva man kan forvente. Det er en skjønnsmessig vurdering.

Hvis noen ber om et glass champagne, så er det kanskje mer naturlig å forvente at det koster mer enn et glass crémant, selv om det finnes mye dyr crémant også, sier Blomstrøm.

– Vi har meny hvor prisen står, og ingenting koster mer enn 270 kroner pr. glass. Vi priser oss i et sjikt hvor det ikke er nødvendig å informere så mye om pris. Vi har ikke fått noen klager på dette fra kunder før, sier Blomstrøm.

Men er det egentlig greit å holde på på denne måten?

Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet har god peiling på forbrukersaker. Ifølge førstnevnte, må serveringssteder opplyse om prisene så de lett kan ses. Om du ikke ser en meny, bør de ansatte opplyse om prisen. Særlig hvis vinen er dyr.

Men hva kan du gjøre dersom uhellet inntreffer, og du står der med vinen i munnen, kortet i hånden og en terminal med et altfor høyt beløp?

– Føler du deg lurt, bør du ta det opp med personalet på stedet. Om det ikke ordner seg, kan du be om en regning og sende en skriftlig klage i etterkant, opplyser forbrukerjurist Nora E. Wennberg Gløersen fra Forbrukerrådet i en e-post.

Forbrukerrådet mener at ditt viktigste våpen i møte med serveringsstedene er muligheten til å gi dem en dårlig anmeldelse og på den måten sørge for at ikke andre forbrukere havner i samme situasjon.

– Ja, dette er en problemstilling vi kommer borti av og til.

Du er altså ikke alene, kjære leser. Tør du si fra neste gang regningen overrasker?