Brad Ingelsbys nye serie er en kaotisk fest av en krimthriller. Serieskaperen, som overveldet oss med den følelsesladde krimfortellingen «Mare Of Easttown» for noen år siden, er tilbake med flere skjebner og hemmeligheter.
Det er bare å feste setebeltene og finne frem tåretørkleet. Her skal det skytes og gråtes om hverandre.
«Task» er en langt mer rufsete serie enn sin forgjenger, men i sin iver etter å dra nye steder klarer den også å lage en mørk, besettende fortelling.
FBI-agent, søppelmenn, MC-gjenger
Hovedpersonen i «Task» er Mark Ruffalo som FBI-agent Tom. Han var tidligere prest. Nå rekrutterer han studenter for FBI. Toms kone er død. Sønnen sitter i fengsel. Datteren er like full av medynk som distanse til Tom og hans halvliterkopp med gin.
Søppelmannen Robbie bruker sine daglige runder til å snoke i folks søppel for å finne ut hvem som selger narkotika. Robbie og kompisen Cliff raner så narkohus. Det går fryktelig galt når de skal lande den store premien, et fentanylrede som tilhører MC-gjengen Dark Hearts.
Robbie og niesen Maeve blir ufrivillig kidnappere av seksåringen Sam. Fire personer er drept. Et barn er kidnappet. 12 kilo dop er på avveie. FBI må la avskiltede Tom starte en «task force». De rekker ikke engang å sjekke bakgrunnen til agentene Tom tildeles.
«Task» må begynne!
Fra skuddvekslinger til familiedrama
«Mare Of Easttown» var en varm, nær og ofte velkomponert krimserie. «Task» prøver på alt dette også, men i all sin iver blir den en annerledes serie.
Kjernen er et krimplott som slanger seg gjennom flere overraskende svinger, men på veien sjangler den innom mye mer. Narkoforretning. Psykiatri. Adopsjon. Religion. Lojalitet. Et av sporene går naturlig nok ned stien hvor et potensielt Stockholm-syndrom venter.
Jamie McShane (t.v.) spiller MC-sjefen Perry i «Task». Når 12 kilo narkotika forsvinner, krever desperate tider desperate handlinger. Foto: HBO Max
Serien klarer knapt å avslutte en skuddveksling i skogen før både venner og fiender må hjem til familiedrama og svulstig musikk. Det hele blir som en emo-utgave av «Justified», hvor rørende familiebånd og narkokoking titt og stadig snubler i hverandre.
«Task» pakker dette inn i familiemøter så tunge at det nesten er ubehagelig å være til stede. Serien sender også takknemlige hilsener til «Ozark» med sin utforskning av den amerikanske krimbygdens koder og usagte lover.
«Task» strekker seg ofte altfor langt i flere retninger. Det kan bli rørete, men fra denne insisterende berg-og-dal-banen av action og følelser vokser det frem en fengslende fortelling.
Robbie er en sympatisk drømmer og idiot. Tom er en hardtprøvende patriark som hver morgen puster tungt ut og gjør så godt han kan mens verden fortsetter å sparke ham i ansiktet. Maeve holder også godt grep om seriens emosjonelle kjerne der hun ufrivillig drar stakkars lille Sam til seg som en magnet på et kjøleskap.
Hold-pusten klimaks i hver episode
Sammen drar de den vidtrekkende handlingen ned på jorden med sine troverdige, menneskelige karakterer. Da tåler jeg at de babler for mye om hva de driver med – slik de fleste karakterer gjør i nye TV-serier – mens hjertene henger dunkende utenpå deres møkkete skjorter.
Brad Ingelsby mestrer også å skrive hold-pusten-klimaks til episodene. Mens de personlige dramaene utspiller seg, hekter serieskaperen dem alltid på krimplottet som pumper gjennom serien. Det merkes spesielt i de første episodene, hvor «Task» sirlig setter liv, helse og store narkolaster på spill.
Hver eneste karakter får en oppgave som må løses. Alle har en hemmelighet som skal beskyttes. I den kaotiske jakten etter å rydde opp finner «Task» sine styrker. Her viser Brad Ingelsby og «Task» hvor godt håndverk som er gjort for å skape en sterk serie for høsten.