«The Consultant»: dørgende kjedelig serie fra Prime Video

Hvor galt kan det gå når en gigant som Prime Video hyrer inn en stjerne av en karakterskuespiller? Veldig galt! «The Consultant» er et mageplask i sakte film, og ingenting kan redde serien. Det mest formildende er Christoph Waltz’ tilstedeværelse og at episodene barer i en halvtime hver.

Den 20 år gamle gründeren Sang blir skutt og drept på kontoret sitt. Gjerningspersonen er en gutt på skolebesøk hos dataspillfirmaet. «The devil made him do it!» skriker avisoverskriftene. Mens kontoret sørger og politiet ikke etterforsker, kommer Regus Patoff inn dørene. Han skal overta den daglige driften av CompWare. Koderen Craig og mellomlederen Elaine blir mistenksomme, men bare sånn passe. De vil – som resten av kontoret – beholde jobbene sine i et tett marked. Alle aksepterer at denne smilende, arrogante og ID-løse mannen rusler inn dørene og overtar.

Elaine og Craig finner et opptak fra sikkerhetskamera hvor Patoff signerer konsulentavtale med Sang før han blir skutt. Det skjer også langt drøyere ting på det opptaket, men det skal jeg ikke avsløre her. Eller, jeg kunne nesten gjort det, for «The Consultant» gir deg ikke mange gode grunner til å se serien etter den gnistrende gode åpningen.

Serien er basert på en bok av Bentley Little. Hans historie er like mystisk som Regus Patoff. Little har skrevet romaner siden 1990. De fleste har kun The pluss ett ord i tittelen. «The Mailman». «The House». «The Vanishing». «The Academy». «The Consultant» er også i denne rekken. Little gjør minimalt med presse for horrorkrimbøkene sine. Jeg finner kun ett intervju med ham på internetten. Det gjør selvsagt at jeg blir veldig nysgjerrig og ikke så rent lite imponert. Jeg blir alltid begeistret over slik arbeidsmoral i samvær med og fraværet av ego.

Unnskyld meg, dette skulle jo handle om TV-serien «The Consultant»! Det er lenge siden jeg anbefalte bøker og forfattere her i avisen, jeg må prøve å holde meg til saken. Problemet er at det er utfordrende, for disse åtte episodene av Littles roman er så dørgende kjedelige. «The Consultant» markedsføres som en mørk komediethriller, men er ingenting av det. Ikke er den dunkel eller skummel. Den er hvert fall ikke morsom. Spenningen er fraværende.

Jeg skal prøve å finne ut hva som er galt. Korthusets kollaps starter da Patoff går inn dørene hos CompWare. Selv om det er selveste Christoph Waltz. Den østerrikske skuespilleren kopierer i stor grad sin mesterlige karakter Hans Landa, den blide, men sadistiske nazisten som herjet i Quentin Tarantinons «Inglorious Basterds».

Landa ... unnskyld Patoff bryr seg ikke om at folk synes han er rar. Han er sjarmerende i sin murrende skummelhet. Men han er lite troverdig som redningsmann for CompWare. Ikke engang om jeg forsøker å tenke at dette er «Westworld» eller «Severance» eller andre science fiction-lenende dramaserier tror jeg på utviklingen. Det handler mye om at Elaine og Craig er like dølle som de er usympatiske. Karakterene mumler om at de er redd for å miste jobben, men ingen av dem oppfører seg som om de a) har lyst å jobbe der eller b) fortjener jobb hos CompWare.

Selskapets fremtid blir uinteressant. Elaine og Craig pøser ut blødmer som «try and get some sleep, cause we got work tomorrow» mens en dommedagsprofet har okkupert kontoret deres. Ikke et sekund tror jeg på hvorfor Elaine og Craig spiller med på Patoffs onde fantestreker. Hver gang historien skrur på alle varselslampene rundt Patoff og lar sirenene jalle om hans galskap, lar «The Consultant» Elaine og Craig oppføre seg som flate pappfigurer som sier ting som ikke henger sammen med det som skjer foran dem.

Utseendemessig er også «The Consultant» svak. Los Angeles tech-scene er daft presentert, selv om det enkle oppsettet med sjefskontoret over et glassgulv tidvis gir serien en visuell dynamikk. Prime Video har nok strammet til på budsjettet, for ingen biroller utvikles. Faktisk er det knapt folk på kontoret. Kanskje statistenes fagforening har streiket?

Christoph Waltz’ nærvær er aldri helt kjedelig, men ikke engang hans dresskledde sosiopati kan heve «The Consultant» til noe jeg vil følge med på. Det betyr også at selve det kriminelle puslespillet som skal pirre interessen er fraværende. Jeg så nylig «True Detective» om igjen, der rister gåten på seeren i hver eneste scene. «Mare Of Easttown» fenget serienasjonen da episodene ble sluppet ukentlig for et par år siden. «The Last of Us» får meg til å holde pusten og droppe soppsuppe hver eneste uke.

«The Consultant» har ingen cliffhangere, troverdige karakterer eller overraskelser som gjør den severdig. For å sjekke om det var masse hint og skjulte pekere jeg gikk glipp av, så jeg første episode om igjen. Skjedde det noe? Oppdaget jeg «Hereditary»-aktige hint som åpnet en ny verden av spenning og lureri? Nope. Ingenting. Helt tomt. Foruten Christoph Waltz blide psykopatansikt – som aldri blir helt uinteressant – blir «The Consultant» et eksempel på hvor galt det kan gå når store aktører som Prime Video tror for mye på egen magi.