Alle skiløyper fører til Ullevålseter. Hvordan er maten?

Det er en av januars mindre iskalde kvelder. Yr-appen lover kun åtte minusgrader. En god anledning til å velge bort det parodisk januarstappfulle og sjeldent svette SATS-senteret (ja da, snikskryt) og heller legge både mosjon, venneheng og middag til Marka.

Nærmere bestemt Ullevålseter, Nordmarkas Rom. Alle Nordmarka-stier fører hit. For de uinnvidde som trives bedre langs blåtrikkens trikkeskinner enn Skiforeningens: Ullevålseter er som Oslo S. Ferdes du i Nordmarka kan du nesten ikke unngå å passere den rødmalte seteren. Her er det kveldsåpent tirsdag til fredag.

Vi tar T-banen til Sognsvann og følger lysløypa, eller Karl Johan om du vil, oppover. Det angrer vi litt på. Her er det fryktelig folksomt og smått livsfarlig. Tekniske tøy, raske briller og spisse skistaver suser forbi i provoserende høy fart.

Etter ca. fem kilometer og mange lange oppoverbakker er vi fremme. På Ullevålseter har det vært servering siden 1927.

Vi tar plass i den halvfulle og ikoniske peisestuen, dekorert med utstoppede dyrehoder og pokalene til bestyrersønn og motorsportutøver Pål Anders Ullevålseter. Det er fyr på peisen og hyttete stemning.

Middagsmenyen er overraskende stor. Flere gryteretter, supper, pølser og lasagne. Vi går for hjortegryte, lasagne, chili sin carne og bestemors kjøttgryte. Porsjonene er store og supersnilt priset til mellom 125–150 kroner. Skjenkebevilling har de også. Flere har kjøpt med seg en pils eller rødvin.

Alle rettene smaker ekte hjemmelaget. Men både lasagne, chili sin carne og bestemors gryte lider under samme problem: for lite krydder. De er tamme på smak. Mer salt og pepper, og kanskje litt mer chili i chili-gryten, hadde gjort underverker.

Heldigvis følger det med små salt- og pepperposer så vi tar saken i egne hender. Det hjelper masse. Chili-gryten er skivenninnens favoritt.

– Elsker at det er litt tygg i gulrøttene, sier hun.

Lasagnen er god på smak og tradisjonell, men dessverre ikke gjennomvarm. Men plusspoeng for grønn salat med digg dressing!

Så til kveldens beste rett og soleklare vinner: hjortegryten. Møre biter hjortekjøtt i en fløtebasert viltsaus med sopp, erter og paprika. Tyttebærsyltetøy ved siden av. Alle rundt bordet jubler.

– Mmmmmm. Denne var nydelig. Ekte hjemmelaget viltgryte for 150 kroner er jo et kupp, sier venninnen min.

Enig. En perfekt Marka-rett.

Rundt oss har stuen begynt å fylle seg opp. Kveldsrushet er i gang. Det er vrient å sette fingeren på klientellet. Familier. Par. Vennegjenger. Skiklubb-ungdom. Enslige. Unge og eldre. Folk i rød anorakk og nikkers. Noen som har gått til fots.

Og selvsagt Northug-typer som vrenger av seg svett superundertøy.

– Kanskje ikke så dumt sjekkested dette, sier venninnen min og speider utover.

Vi er søtsugne. I disken bugner det av boller og kaker. Vi går bredt ut og bestiller både kanelbolle, solskinnsbolle, gulrotkake og sjokoladekake. Upsi.

Mulig vi hadde uflaks med tidspunktet, men desserten er en skuffelse. Bollene har potensial, men har nok ligget en stund og blitt tørre og seige.

Her må Ullevålseter se seg grundig knust av baksten på nabostuene Skjennungstua, Kikutstua og Kobberhaugen. Konkurransen om den beste kanelbollen er blitt knallhard.

Gulrotkaken er smakløs og kjip.

– Jeg elsker gulrotkake, men denne smaker jo vann, sier venninnen min skuffet.

Sjokoladekaken redder det hele litt. Den er saftig og glasuren god.

Dørstokkmila hjemover føles uendelig lang. Vi kan ikke overnatte, så det er bare å få det overstått.

Vi pakker oss inn i ull og finner frem hodelykter. Nå skal vi ikke gjøre samme feil som i sted. Lyktene tennes og vi staker oss innover i mørket på den ikke-opplyste løypen på vestsiden av Sognsvann.

Et sjakktrekk, for her er vi nesten alene.

Middag i Marka er i ferd med å bli en greie. En bra greie! Også Kobberhaugen (pizza), Skjennungstua (suppe, lasagne og pizza) Mariholtet, Skullerudstua og Lilloseter har holdt på med dette en stund. Tryvannsstua har akkurat kastet seg på trenden.

Ullevålseter er utvilsomt mer folksom og folkelig enn de andre middagsstuene vi har testet. Men hvis tradisjonelle gryteretter frister mest, er Ullevålseter en ultimat destinasjon.