Den Kanye West vi kjenner fra offentligheten i dag er, stort sett i krig. Han angriper ekskona Kim Kardashian. Nykjæresten hennes, Pete Davidson. Rapkollega Drake. Popikon Taylor Swift, og her om dagen Billie Eilish. Inni mellom angrepene omfavner han Marilyn Manson, Donald Trump og den fengslede gjengsjefen Larry Hoover.
Slik har det ikke alltid vært.
Kanye West og mamma Donda West på trappen foran rapperens barndomshjem. Donda døde i 2007, men gamle klipp med henne og Kanye er viktige i første episode av «Jeen-Yuhs». Foto: Netflix
For tyve år siden var Chicago-artisten en fremadstormende produsent med ambisjoner om å bli rapper. Kanye dro til New York for å jobbe til seg en platekontrakt, men møtte seig motstand. En dag rundt 2001 stormet han og dokumentarteamet bak «Jeen-yuhs» kontorene til Roc-A-fellen Records.
De løp rundt på kontorene til assistenter og mellomledere. Kanye spilte sine nye låter for dem. De fleste smilte høflig og flakket med blikket, før de tok telefonene som ringte rundt dem. Kanyes musikk var ikke en del av arbeidsdagen.
Den usignerte rapperen tuslet hjem uten protester eller fanfarer. Scenen viser likevel hvilke impulser som driver Kanye fremover. Et stunt evalueres ikke veldig nøye før det igangsettes.
Serien hadde premiere under årets Sundance-festival. Foto: Netflix
Sterke møter med mamma West
Alt dette er dokumentert av Clarence «Coodie» Simmons Jr, en av de to regissørene. I 2022 hadde nok Kanye gått amok på Twitter, innkalt til pressekonferanse på gaten eller muligens erklært tredje verdenskrig. Veien frem til den Kanye vi kjenner 2022 er lang, men «Jeen-yuhs» gjør en god jobb med å vise hva som har gjort Kanye til Kanye. For mens man kan kalle ham mediaklovn og kontrær iscenesetter, viste fjorårets «Donda» også hvilken stor kunstner han er.
Den første episoden på halvannen time er full av fine, eksklusive scener. Kanyes møter med moren Donda West – som «Donda» er oppkalt etter – er sterke og innsiktsfulle. Det viser hvilken støttende og trygg oppdragelse Kanye har fått. Det forklarer også hvilket stort hull hennes tragiske død etterlot i ham, og hvorfor hun fjorten år senere fremdeles preger kunsten og livet hans.
Kanyes mamma Donda døde i 2007. De rørende klippene er fra tidlig 2000-tall. Foto: Netflix
Brutalt ærlig
«Jeen-yuhs» er laget med Kanye Wests velsignelse og opptak han sikkert har kontroll over. Det føles likevel milelangt fra forrige ukes kjedelige dokumentar om Janet Jacksons liv. Intime klipp fra suksess og fiasko, kunst og privatliv forteller historien om Kanye West.
Han klarer ikke legge skjul på egne følelser. Selv om han roer konflikter, bobler følelsene på utsiden av huden. Det er aldri Kanye som sier at kameraet må slutte å gå, uansett hvor ukomfortable situasjonene er. Kanskje er det klippet slik, men det fremstiller uansett Kanye som en brutalt ærlig fyr. Om noen har tvilt på det.
For rapfans er det også mye gull i «Jeen-yuhs». Sene studiotimer med en imponert Scarface. Backstage-sesjoner med Mos Def. Lykkønskninger fra Pharrell. Kanye i New Jersey-leiligheten sin mens han finpusser på «Jesus Walks» og «All Falls Down» fra det som skulle bli debutplaten. Det er regelrett gull på rull.
Den første episoden av «Jeen-yuhs» har mange eksklusive klipp fra Kanye West i studio før han slo gjennom. Foto: Netflix
Talent og inspirasjon blir visjoner
Som flue på veggen ser man Kanye Wests ville ambisjoner feie unna all tvil og motstand som ligger i veien foran ham. Dermed oppleves «Jeen-yuhs» som det en god musikkdokumentar skal være.
Den viser oss skapelsen av kunst, hvor personlighet, talent og inspirasjon smeltes sammen til visjoner. Det gjør det også lettere å forstå hvordan kunstneren Kanye også ble til den uberegnelige og ubehagelige sirkusdirektøren West.
