Deilig svipptur til Delhi

– Det er like trangt som alltid, sier Spisevennen. – Men det ser ut til at det jeg husker som en av byens sureste servitører, ikke er her i kveld. Det lover godt.

Delhi tandoori er den lille familiebedriften som har klart å klore seg fast nederst i Maridalsveien i mange år, men som også hadde et tvilsomt rykte hva angikk servicenivået. I dag er vi derimot blitt møtt av en svært smilende og oppmerksom servitør, som er raskt på pletten med menyer og vann.

Deretter får vi vår drikke og et fat poppadums med sauser til.

Det er tett mellom bordene i det lille lokalet, men denne kvelden er vi så å si alene, bortsett fra et par ved det ene vindusbordet.

– Jeg har måttet sitte vaglet på et lite bord inne i et hjørne en gang det var stappfullt her. Det var ikke morsomt, sier Spisevennen, som vil ha keema samosa – innbakt kjøttdeig. Bordvenninnen har fått øye på pakora, og bestiller dette. Jeg tar aloo tiki, innbakt potet med erter.

Selv med mange som kommer inn for enten å hente ferdig mat eller bestille take away, klarer så vel servitøren som kjøkkenet å få ut maten ganske kjapt.

Snart sitter vi med de tre forrettene. «Sømmen» til samosaen er litt tykk og tørr, men innholdet er derimot smaksrikt, i likhet med potetmiksen. Også pakoraen er god snacks, selv om Bordvenninnen mener hun har fått sprøere og bedre andre steder i byen, blant annet påDer Peppern Gror og Theka.

– Flere av de nye, mer moderne street food-indiske serverer en friskere variant, sier hun, og Spisevennen er enig.

Det tar ikke lang tid før forrettallerkenene er ryddet vekk og nye er på plass. Så følger et stort fat med gul, dampende ris, nan, raita og tre rykende gryter med hovedrettene.

Bordvenninnen har bedt om pepperkylling mens Spisevennen og jeg har satset på lam i to klassiske varianter: rogan josh og lam med spinat.

– Det lukter nydelig, sier Bordvenninnen om sin kylling. – Kjøttet er mørt, og sausen er rund, men likevel med peppersting.

Spisevennens lam i spinat har mer enn et sting, siden han har bestilt madras styrke. Man kan se chilien vake i den kremete, grønne spinatsausen, og det kjennes både i munnen og pannen etter et par biter. Bitene med lam er så fine og møre at de nesten går i oppløsning bare man setter gaffelen i dem.

Min rogan josh er laget med en finstemt kryddermiks som varmer godt denne sure førjulskvelden. Vi bryter biter av det varme, sprø nanbrødet og dypper i hverandres gryter for å smake oss rundt bordet.

– Jeg glemmer hvor god maten er her, sier Spisevennen.

Det er skikkelige porsjoner på Delhi tandoori, så vi blir enige om å dele en gulab jamun til dessert. Servitøren kommer med desserten og tre skjeer så vi kan ta for oss av den varme, søte melbollen med vaniljeis, krem og mangosaus.

– Nå trenger jeg en kaffe for å komme til hektene, sier Spisevennen.

Prisnivået på Delhi tandoori er behagelig sett ut fra hva man må betale for en anstendig curry andre steder i byen.

– Så får man bære over med at selve lokalet ikke er særlig innbydende, sier Bordvenninnen.