Sliten nå, Mother India?

– Dette var trist. Her har jeg gått mye da jeg bodde i nabolaget. Vi har feiret bursdager og gått hit etter idrettsarrangementer på Bislett stadion, sier Spisevennen. – På den tiden var dette blant de beste indiske i byen, sammen med Ma’raja og Peacock, men dette var et skuffende besøk.

Mother India har gitt både lokalet og menyen en overhaling siden forrige gang vi besøkte spisestedet i Pilestredet, men lokalet er like lite, og denne kvelden er det ikke mange ledige plasser.

Heldigvis har vi bestilt bord, så vi er blitt plassert i den innerste delen, men når det er mange som skal benytte seg av toalettet, blir det trangt mellom bordene der en travel servitør løper rundt med mat og drikke.

Det medfører en del ventetid, og noen ganger må det som antagelig er sjefen selv steppe inn for å hjelpe til med menyer og drikke.

– Slik har de aldri servert forretten tidligere, sier Spisevennen, og ser på frityrristen fylt med friterte grønnsaker, som kommer med en liten salat ved siden. Vi har også fått kamskjell i en chilisaus og mulligatawnysuppe, som serveres i en hjerteformet skål.

– Dette er noe for dem som skal feire valentinsdagen eller dra på romantisk date, mener Bordvenninnen, som skryter av linsesuppen.

Kamskjellene er for hardt stekt, og kjennes litt rå inni, men alle er enige om at pakoraen er deilig forsnacks.

Så blir det en del venting. Servitørene har mer enn nok å gjøre, tallerkenene blir stående urørt på bordet og snart er vi også tomme for drikke, enda Spisevennen har fått en siste slurk øl fra min store flaske indisk øl, King Chakra.

– Det smaker bra nok, men jeg foretrekker en litt mer fyldig sort, som Cobra, klager han.

Etter nok en dugnad fra sjefen er bordet renset og ny drikke på plass, og litt etter kommer hovedrettene. Vi har bestilt to typer nan, vanlig og med hvitløk.

Bordvenninnen har bedt om butter chicken, mens Spisevennen vil ha kylling tikka masala, madras styrke. Det har man visst glemt på kjøkkenet.

– Dette var tamme saker, sier en skuffet Spisevenn, men både han og Bordvenninnen er desto mer skuffet over kyllingene sine:

– Kjøttet er knusktørt. Har de ikke marinert det? Det virker som om det kommer ferdig rett fra kjøleskap og så bare er blitt sluppet ned i sausen, sier Bordvenninnen. Spisevennen synes sin rett er en skikkelig nedtur.

Mitt lam er helt på det jevne. Krydringen er god, men et og annet stykke lammekjøtt er seigt blant de møre bitene.

For å svelge skuffelsen bestiller vi mangosorbet og melkebolle, gulab jamun. Begge dessertene holder mål, men klarer ikke å rette opp helhetsinntrykket.

– Prisnivået er omtrentsom hos andre indiske i byen, men kvaliteten har sunket siden forrige besøk, sier Bordvenninnen. – Har kjøkkenet hatt en uheldig dag med for mye å gjøre på grunn av alle gjestene, eller har nivået rett og slett blitt lavere. Det er ikke bra nå som det har kommet så mange ny, spenstige nykommere blant byens indiske restauranter.

Mother India må skjerpe seg for ikke å havne i bakleksa.