Issho er en matbar som sparker godt fra seg

Den anonyme passasjen Strøget er kanskje best kjent blant oslofolk. Her skjuler det seg mangt et godt dansegulv, digge drinker og skal det vise seg – stadig god asiatisk mat.

Issho er en izakaya, det vil si en japansk matbar som serverer drinker og små retter. Lokalet har en uformell og urban vibe med trivelige papirlamper, røffe murvegger og farget lys. Og det er stort! Her kan en svær gruppe dumpe innom og få bord.

Vi starter gildet med to østers med jalapeño og sitrus-dressing. Herlighet, så godt! Jeg danser min lille sittende god-mat-dans.

– Dette er noe for alle, både østersjomfruer og de mer erfarne, roser samboeren ivrig.

Drikkekartet har både hvite, røde og oransje viner, drinker og ulike typer sake. Menyen er variert uten å bli for stor, og mye ser fristende ut.

Vi prøver litt av alt, servitøren har allerede lagt en plan for rekkefølgen. Yuzu-sake har jeg også fått, så humøret er stigende. Yuzu er en herlig sitrusfrukt, den sniker seg stadig inn på flere restauranter.

Kveite tiradito er originalt en peruansk vri på ceviche. Denne er skåret i tynne, delikate skiver og har en smått spicy saus over seg. Den er knallgod. Søtt, spicy, surt, samt delikat fisk.

Så skal det krabbes, nærmere bestemt står softshell crab på bordet. Den har altså kastet det harde skallet sitt. Her har hele krabaten blitt slengt oppi frityren og serveres med en chilimajones og digge rognperler. Det føles litt feil å spise klo og det hele, men også spennende og gøy.

Til å komme fra fryseren er denne utrolig god og saftig.

Det er kjøttets tid. Både ribbekjøttet og tatakien av biff holder mål. Sausen som kommer med svinekjøttet er litt kjedelig, lite futt og mest søt. Biff tataki er for oss som liker kjøttet ganske rått. Stykkets ytterside har så vidt vært borti varmen, mens innsiden er rå.

Denne retten er litt bedre balansert, med en mørk sjalottløk-kompott. Wasabi-majonesen som kommer til er mild, men gir en frisk punch til kjøttet.

Så til kveldens største uenighet. En rett med mais og misokrem. En heftig rett med mye sødme og dybde. Jeg har funnet ut at mais sjelden er min greie. Det blir for søtt og konsistensen er feil. Aller helst må den holde seg på kolben, da kan den være god på grillen. Denne retten blir derfor for mye av det gode, men bordkavaleren elsker den.

– Digg med syltet rødløk på toppen, her er det salt, syrlig og umami.

Vi nærmer oss stadiet stappmett. Men, som dere vet, desserten må testes. Det de har inne for dagen er en macha-tiramisu. Matcha er pulverisert grønn te. Jeg er skeptisk. Det er få steder i byen som får til en tiramisu, og matcha er litt overhypet i min bok.

Jaggu må jeg spise mine ord.

Tiramisu er kanskje å dra det litt langt, her er det ikke ladyfingers, men en luftig og mild sukkerbunn som ligger mellom rause lag med krem. Kremen er ikke for søt, men fyldig og har noe friskt ved seg. Om du synes matcha er skummelt, trenger du ikke styre unna. Pulveret gir bare en vag te-aktig nyanse.

Dette stedet går sporenstreks inn i mitt kartotek over steder med god og kjapp levering. Her kommer rettene fort og på litt over en time er vi mette og fornøyde. Allsidig er det òg, om du bare skal ha en drink og noe snacks. Sukkerertene med misosmør ble spist opp i rekordfart.

Med en sluttsum på 1396 kroner er dette et sted som kan mette deg for en ganske billig penge. Vi drakk riktignok bare tre enheter til sammen, så det hjelper på prisen.

Her syder det av god stemning, det perfekte stedet for å starte en artig kveld på byen med venner.