Uteliv
I 150 år har kjendisene gjemt seg på Lorry
Først finner man det perfekte skaut-stoffet.
Skautet er blitt sommerens trendplagg
– En fin, ofte fargerik og litt «quirky touch», mener musiker og skuespiller Theresa Frostad Eggesbø.
Er du på festival i sommer, er det nesten umulig ikke å passere dem. Det samme gjelder i Oslos gater.
Skautkledde hoder er stadig oftere å se.
«Bandana is back», meldte nylig motemagasinet Vogue Australia. Både Elle, Harper’s Bazaar og Min Mote har beskrevet skaut som «sommerens hotteste tilbehør».
Det er ikke manko på store kjendiser som omfavner skautet:
Skjermdump fra @sofiagrainge på Instagram.
Skjermdump fra @gracieabrams på Instagram.
Skjermdump fra @haileybieber på Instagram.
Syr skaut hver dag
En av dem som merker den stigende populariteten her hjemme, er sykollektivet Fæbrik. På sin nettside har de slått fast at skaut er «det perfekte tilbehøret i sommer».
På festivalen Vinjerock, som gikk av stabelen i midten av juli, hadde de til og med en populær skaut-pop-up.
Vi møter medgründer Mari Nordén på Fæbriks butikk i Bjørvika.
Mari Nordén i Fæbrik mener skautet passer i alle anledninger. Foto: Herman Osnes Opdal
Nordén forteller at det kommer folk innom butikken i Bjørvika hver dag for å sy seg et skaut av stoffrester.
Prisen er 450 kroner, og prosedyren er enkel:
Så lages skautet med en overlocker-maskin som både kutter og syr på en gang.
Til slutt sys de løse trådene fra hjørnene fast.
Skautet som ble til ti plagg
Nordén tror vi kommer til å se mer av skautet fremover.
– Skautet er anvendelig. Man kan bruke det på så mange forskjellige måter, sier hun.
Den vanligste stilen er å knytte skautet bak hodet, enten oppå eller under hårmanken.
– Den varianten er litt mer «basic bitch», mener Nordén.
Men det finnes mange varianter. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser.
Skautet kan knytes rundt hestehalen. Foto: Herman Osnes Opdal
Eller som et halstørkle. Foto: Herman Osnes Opdal
Vesken kan også bli fin med skaut. Foto: Herman Osnes Opdal
– Quirky og praktisk
En som lenge har hatt en forkjærlighet for skaut, er «Skam»-skuespiller og musiker Theresa Frostad Eggesbø.
– For meg ga skautet assosiasjoner til en annen tid, noe tidløst som bryter med det som er populært hos massen, som jeg kanskje ville vekk fra.
Hun synes skaut er mer kult enn sexy. Plagget sender tankene hennes til kvinnefrigjøringen.
– Den feministiske plakaten med påskriften «We Can Do It!» viser en kvinne med skaut som flekser armen.
– Knyttet bak ørene representerer plagget en form for selvstendighet, tror Eggesbø. Foto: Helge Brekke
– Skaut på hodet er en fin, ofte fargerik og litt «quirky touch» man kan legge til et ellers tilbakelent antrekk, uten å gi slipp på komfort. Samtidig er det praktisk for å få håret vekk fra ansiktet.
Tradisjonsrikt plagg
Hvis du nå tenker at «dette er ikke noe nytt», har du selvfølgelig rett.
Før 1900-tallet ble plagget i hovedsak brukt fordi det var usømmelig for en kvinne å vise håret offentlig, særlig i kirken.
Det kunne også vise ekteskapelig status. På Vestlandet måtte kvinner som hadde fått barn utenfor ekteskap, bære skammeskaut.
I dag bæres alle skaut med stolthet, og det finnes mange ulike stiler, som heklet eller sydd, i silke eller sateng, mønstret eller med blonder.
Skaut er heller ikke lenger forbeholdt kvinner.
Tilbake til gulrøttene
Nordén har flere teorier om skautets økende popularitet. Hun tror trenden har kommet for å bli, i hvert fall for en stund.
– Det er «bonde-chic». Mange drømmer om å flytte på småbruk. Vi vil tilbake til grønnsakene, sier hun og ler.
Eller kanskje er det en motpol til fiendtlighet og krig? foreslår hun.
– Man vil kanskje gå ut i verden og fremstå søt og vennlig.
En av de ansatte i butikken har i alle fall latt seg inspirere. Hun slang seg nylig på trenden.
Selma Stang Lund jobber i Fæbrik-butikken. Hun synes det er deilig å ha på skaut i varmen. Foto: Herman Osnes Opdal
– Jeg har gått med skaut hver dag hele sommeren, forteller hun.
Gå til Vink-forsiden
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.