Én av pizzaene på Skovveien seiler rett inn på min toppliste

Hvis algoritmene dine har fanget opp at du er interessert i mat og uteliv, kan du umulig ha unngått å få opp Frogners nye it-restaurant i feeden. Bilder av pizzaene til Skovveien Bar & Pizza har florert i sosiale medier i månedsvis.

Særlig mozzarella-pizzaen, med rause mengder oppskåret pølse og et dryss pistasjnøtter, ser ut til å være både Vestkantens og alle matprofilers nye favoritt.

Vi måtte selvfølgelig sjekke hypen.

Lokalet i Skovveien har huset flere restauranter de siste årene, blant annet Bokbacka, Restaurant Berserk og Hedone. Nå er det pizza i fokus.

Stedet er velsignet med uteservering med ettermiddagssol og ultimat plassering midt i en av Frogners fineste se-og-bli-sett-gater. Her kan du bedrive mennesketitting på HØYT nivå. Det sier seg vel selv at det ofte var fullt i sommer.

Selv ankommer vi en kjølig regnværsdag, med lave odds for å både se og bli sett, men bobler i glasset og småretter på bordet gjør oss umiddelbart i godt humør.

Måltidet åpner med smakfulle tomatene raust toppet med god olivenolje og burrata. Coppa-skinke som smelter på tungen. Og lunt brød med hvitløkssmør.

Pizzaene ligger på 200–250 kroner, og det er mye gøy å velge mellom, alt fra fiken, thailandsk kylling og kantarell med lardo.

Den lille vinmenyen er overraskende fransktung. Den fremstår litt ukuratert med sin overvekt av hvite Burgund-viner. Flere av flaskene er også relativt høyt priset – godt over fire ganger polpris.

Pizzaene kommer kjapt. Og én utpeker seg som storfavoritt: Vodka nduja. Jeg har tidligere hyllet nduja-pizzaen til Vesuvio. Nå har den fått konkurranse. Denne kommer med Røros-rømme, fior de latte (en slags mozzarella), provelone-ost, syltet jalapeño, kimchisesam og – selvfølgelig – vodka-nduja.

Vodka er en smaksforsterker. Dermed kommer nduja-smaken til sin fulle rett og tones behagelig ned av rømme, jalapeño og sesam. Samtlige rundt bordet nærmest kaster seg over stykkene.

– Oisann! Denne var ****** god!

Enig. Kveldens vinner. Salt, sødme, syre, sting og fett opphøyd i andre. Pizzabunnene og de luftige skorpene er også ordentlig bra.

Stemningen er nedpå, med tilstedeværende servitører og gøy musikk. Lokalet er ikke utpreget hyggelig, særlig ikke den innerste delen av lokalet uten vinduer.

Vi har store forventninger til mortadella-pizzaen – den italienske kokte skinken som tilsynelatende har tatt Oslo med storm det siste året. Er Skovveiens variant like god som den er fotogen?

Pizzaen er absolutt pen å se på, med sine bølgende skiver nyskåret, rosa skinke, små stracciatella-fjell (en mozzarella-ost med fløte) og knallgrønne pistasjnøtter.

Smakene er også gode, og det nikkes anerkjennende rundt bordet, men: Den er litt for mye av det gode. Under skinke og stracciatella er det både rømme og et raust lag mozzarella.

Tanken er god, men gurimalla så mektig. Jeg savner noe syrlig og friskt, kanskje noe sitrus, og osten under skinken kunne fint vært droppet.

Også margheritaen imponerer. Margherita er en effektiv kvalitetstest. Det er umulig å skjule kjipe råvarer, ubalansert saus eller brent bunn. Hos Skovveien sitter smakene som et skudd.

Sopp-pizzaen med kantarell og lardo, pizzaen med kylling laab og varianten med fiken splitter gjengen: Toppscore hos noen, skepsis hos andre. For toppingen hos Skovveien er kanskje ikke alltid 100 prosent balansert. De tar sjanser og noen ganger bikker det over i for søtt, for salt, eller for tungt og mektig.

Men – man kommer langt med gode råvarer og kreativitet. Og iblant treffer det blink. Og det er nettopp disse blinkskuddene som sender Skovveien Bar & Pizza rett inn på min toppliste over Oslos beste pizzaer.