Titanics forlis i 1912 markerte starten på den populære serie «Downton Abbey» (2010–2015). Den handler like mye om sosiale endringer som kjærlighet og intriger blant herskap og tjenere.
I den tredje og siste filmen har vi lagt børskrakket bak oss og entret de harde 30-årene. Den økonomiske krisen merkes helt inn i de fjongeste tesalonger.
I siste film avslutter familien Crawley oppholdet i London med teaterbesøk og Noël Cowards stykke «Bitter Sweet».
Det er ikke tilfeldig. Finalen er som seg hør og bør bittersøt, rørende og melankolsk.
Sosial paria
Forfatteren Noël Coward er skrevet inn som en karakter i filmen og får en sentral rolle i intrigene. I sentrum for årets skandale står lady Mary (Michelle Dockery). Hun har søkt om skilsmisse! Mary blir raskt en sosial paria og kastes ut fra et ball før de kongelige ankommer.
Her viser filmen hvorfor vi fortsatt følger med på familiens eskapader. Forfatter Julian Fellowes har en helt unik evne til å blande såpeoperaaktige intriger og skarpe sosiale kommentarer.
Scenen hvor Lady Mary tar med seg faren, lord Grantham (Hugh Bonneville), på leilighetsvisning i London, er pur komediegull. Han står der perpleks og lurer på hvor han skal gå for å sove når det er andre folk over ham. Hun svarer lakonisk: «Du må gå bortover.»
England var i endring, og imperiet begynner å skrante. Dynamikken mellom herskapet og tjenerne endres også på Downton Abbey.
Frir til fansen
Det er heller ikke til å komme unna at vi dypt savner Maggie Smith i rollen som Violet, enkegrevinnen av Grantham. Hennes sylskarpe sarkasmer sørget for mye av satiren og humoren i serien. Smith døde i fjor, og hun hylles selvsagt i denne filmen.
Fest på Ascot Foto: Rory Mulvey / UIP
Hugh Bonneville spiller Lord Grantham en siste gang Foto: Rory Mulvey / UIP
Lady og Lord Grantham er fortsatt like forelsket Foto: Rory Mulvey / UIP
Ascot er en sosial arena perfekt til å vise frem siste mote Foto: Rory Mulvey / UIP
De to søstrene lady Edith (Laura Carmichael) og lady Mary (Michelle Dockery) har ikke alltid vært bestevenner Foto: Rory Mulvey / UIP
Familiekrangel ved middagsbordet hører med. Foto: Rory Mulvey / UIP
«Berømte familier som vår må bevege seg med tiden for å overleve», sier lady Mary i en scene, men det er greit at vi forlater Downton Abbey nå. Julian Fellowes og regissør Simon Curtis summerer det hele elegant opp.
Nå skal det sies at deler av filmen er noe motstandsløse. Skandalene føles ikke alvorlige nok til et ildfullt drama. Filmen frir mye til fansen. Alle får det de vil ha. Det får stå sin prøve når man kan hvile øynene på vakre slott og lekre kostymer. Produksjonsdesigneren Donal Woods, som har jobbet på både serien og filmene, vet hva fansen vil ha.
Alle karakterene får også sine historier rundet av på en fin og verdig måte. Selv ble jeg helt klart i modus for en afternoon tea-seanse.
