Eik treffer ikke planken

– What? Hva er skjedd? Prisene på restaurantmat er gått i taket etter koronaen, men her var det voldsomt hvor de har giret opp, sier spisefølget. Vi har gått inn på Continental hotell i Stortingsgaten og labber noen trapper oppover til Restaurant Eik Annen Etage.

Forrige gang vi anmeldte spistestedet koster en 4-retters meny 495 kroner. I dag skal de ha 795 kroner for like mange retter.

Restaurant Eik holder hus i et stort, åpent og flott lokale med en fantastisk takhøyde. Her er fargerike sofagrupper, høye rojale stoler, moderne kunst, hvite duker og feststemte mennesker.

Kjøkkenet har gjort det ekstremt enkelt for seg selv. Her kan du kun velge mellom en 3- eller 4-retters middag til 695 og 795 kroner.

– Jeg leser fra hjemmesiden til restauranten. Der står det at «Hos oss får du alltid eksklusive og mettende menyer til lav pris». I kveld serverer de kamskjell, laks og indrefilet av okse. Forrige gang vi var her fikk vi kveite, torsk og and. Jeg skjønner ikke helt at prisøkningen på 300 kroner for en 4-retter et blitt så innmari mer eksklusiv, sier spisefølget.

Etter en liten ventepause og litt bobler i glasser, kommer servitøren med lunt, sprøtt brød med parmesan på toppen. Det dypper vi i kjedelig chorizosmør og godt ramsløksmør, mens vi leser videre fra hjemmesiden. «På kjøkkenet skal vi alltid ha svært dyktige og kreative kokker».

Ja, første rett er kanskje kreativ, men kveldens svakeste servering. Posjerte sarte og sødmefulle kamskjell deler plass med en dominerende søtpotetpuré. Sausen er laget på pasjonsfrukt med en anelse ingefær, og kokkene har også tatt med quinoa, syltet reddik og chili som totalt dominerer smaksbildet. En merkelig avgjørelse.

Vinpakken til maten koster 590 kroner. Snittprisen pr. plass er 169 kroner, noe som betyr at de har ganget prisene med 3,5. Det er stivt for relativt enkle viner. Martin Códax Marieta er en av kveldens bedre matcher. Her er bra syre, fint ferskenpreg, og hvitvinen fra Galicia i Spania er noe sødmerik. Det funker bra til den småsterke retten.

Tredje punkt fra hjemmesiden til Restaurant Eik: «Du skal betjenes av en behagelig og presis betjening. Her spriker det veldig. Den ene servitøren har relativt god kontroll i starten, men sliter utover kvelden når restauranten fylles opp. De andre slenger kjapt fra seg maten, lirer av seg feil og nevner kun noen få ting av det som er på asjetten.

Laks er rett nummer to, servert etter nesten en time. Fiskestykket er meget saftig og blir servert à la nage – svømmende i sin egen kraft. Dette er kveldens beste rett. Sausen er smaksrik og det passer bra med kålrabi og sødmerike rødbeter til. Her er også eplegelé som forsvinner i smaksbildet, og røkt ørretrogn som setter en fin spiss på retten. For å gi litt crunch til retten er det med noen friterte biter surdeig.

Peter Lehmann Wildcard Chardonnay er en rimelig australsk hvitvin med duft av fersken, tropisk frukt og sitrus. Litt enkel til den fete fisken, men den harmoniserer likevel greit til maten. Synd de ikke gir litt påfyll i glassene når maten er så treg.

Annen Etage Eik er et populært sted om høsten og før jul. Her er plass til store grupper og det blir fort livat i det enorme restaurantrommet. Det var mange unge vennegjenger her tidligere, men de er kanskje skremt bort av den store prisøkningen. Nå er det mange gjester mellom 35 og 50 år her.

– Denne blir man mett av. En diger porsjon, sier spisefølget.

Tredje rett har ankommet i hui og hast og servitøren opplyser kjapt at dette er okse fra Volda. Vi stusser litt på den informasjonen, før en annen servitør forteller nabobordet om indrefileten fra Jæren.

Vi får to digre og møre stykker, godt krydret og servert sammen med sprø aspargesbønner. Vi skal få steinsopp til, opplyser servitøren, men det er kun to bitte små biter. Til gjengjeld er det med to biter syltet kantarell. Potetpureen er mettende, men anonym. Bordelaisesausen burde hatt enda mer smak.

Belle Vue d'Arthus 2019, en vin fra Bordeaux laget på tre ulike druer er en fruktig, frisk og lettdrikkelig rødvin med bløte tanniner som passer greit til biffen.

«Hos oss er alltid gjesten i sentrum og vi gjør alltid vårt beste for at både gjesten og vi som jobber her har det hyggelig sammen», står det videre på hjemmesiden til Eik Annen Etage. Nå har servitørene det så travelt med å få ut maten til gjestene og er tydeligvis underbemannet. Det blir det sjelden søt musikk av.

Søt og god er derimot desserten som er ankommet. Den karamelliserte sjokolademoussen smaker mest av karamell og blandes med syltet plomme, deilig rosmarins og crumble av hvit sjokoladecookie.

Til desserten får vi Carmes de Rieussec 2015, en søt dessertvin fra Sauternes laget på druene sémillon, sauvignon blanc og muscadelle. 124 gram sukker passer godt til desserten og den har også en bra balansert syre. Den er likevel noe alkoholtung, og kunne fint vært byttet ut med en auslese fra Tyskland med høyere syre og mye mindre alkohol.

– En del bra mat, men langtfra avansert kokkekunst til nesten 800 kroner. Med kun fire forskjellig retter hadde jeg håpet på mer spennende mat. Hos Arakataka får du fem retter med mye høyere kvalitet til 725 kroner. Eller Krøsusmenyen hos Smalhans til 745 kroner. Ikke alle plassene har like fine lokaler, men med middels service blir det lenge til vi besøker Eik Annen Etage igjen, avslutter spisefølget.