Barn kan være fryktelig irriterende i actionfilmer. Egentlig har de ingenting i sjangeren å gjøre.
Det er lenge siden barn erstattet den forslitte klisjeen om kvinner som må reddes. Mange action- og katastrofefilmer fra de 10–15 siste årene har kretset rundt tematikken.
I «The Mother» fungerer det ganske bra takket være Jennifer Lopez.
Lopezs karriere som skuespiller, har gått opp og ned. I ny og ne har det gått veldig bra. Jeg husker fortsatt hvor god og imponerende hun var i Steven Soderberghs «Out of Sight» (1998).
Onde tunger sier at det var ren flaks – eller en god regissør og et godt manus, som det også heter.
Karisma og sjarm
Lopez har ikke all verdens register som skuespiller, men hun har én ting ikke alle besitter: en enorm karisma.
Utstråling og god gammeldags sjarm kan være det som løfter et middelmådig manus. Takket være henne er ikke strømmefilmen «Shotgun Wedding» en komplett katastrofe.
Når du sitter i sofaen og grubler på hva du skal strømme, er ikke «The Mother» det verste du kan velge.
Bootcamp med mamma (Jennifer Lopez) er ikke for pyser. Det får Zoe (Lucy Paez) kjapt oppdage. Foto: Ana Carballosa / Netflix
I midten
Actionfilm kan være så mangt. For noen uker siden lanserte Apple «Ghosted» med Chris Evans og Ana de Armas. Den har nå 26 prosent av 100 på Rotten Tomatoes, nettstedet som regner ut gjennomsnittskarakter.
Det er fortjent. Den kan best beskrives som kjemiløs, kjedelig og mislykket.
På kino er vi bortskjemt med fabelaktig eventyr i form av Keanu Reeves’ elegante, men voldelige actionballetter i den fjerde «John Wick»-filmen.
«The Mother» plasserer seg et sted midt imellom.
Hector (Gael García Bernal) er ikke til å spøke med. Foto: Netflix
Kidnappingsdrama
Filmens hovedproblem er at den er konvensjonell. Du har sett det meste før.
Biljakter gjennom trange gater på Cuba, hvor Las Palmas de Gran Canaria fungerer som stand-in, er grei skuring, men ikke mer. Ben Seresins foto fra Canadas isøde er flotte og fremmer morens isolasjon. Actionscenene er også ganske realistiske.
Jennifer Lopez karakter kalles bare The Mother. Hun har bakgrunn som leiesoldat og samarbeidet da med to skurker, spilt av Gael García og Joseph Fiennes. Historien starter da hun tyster til FBI. Ja, og så er hun gravid.
Historien hopper 12 år frem i tid. Datteren Zoe (Lucy Paez) har vokst opp i trygge omgivelser, men en dag finner skurkene henne. Kidnapping neste!
Actionsekvensene holder seg innenfor relativt realistiske rammer. Foto: Netflix
Hard og brutal
Regissør Niki Caro («Whale Rider» fra 1998) gjør heldigvis noen positive vrier og unngår de verste fellene.
Actionheltinner er heldigvis vanlig i dag, men de vokser fortsatt ikke på trær. Ofte må de fortsatt forholde seg til en mannlig helt. I Caros film står Lopez ganske alene i kampen.
En annen ting jeg satte pris på, er at moren skildres som hard og brutal uten at det blir påklistret. Råskapen balanseres godt med en morsfølelse, men det blir aldri sentimentalt.
«The Mother» er altfor konvensjonell til å være riktig god. Det er fint at kampscenene holdes innenfor en relativt troverdige ramme. Men den hadde ikke hatt vondt av litt mer humor.
Filmen er likevel underholdende nok takket være Jennifer Lopez.
