Gå for smårettene på Kafeteria August

Jeg føler meg teit hver gang jeg bruker ordet hipt, men det er ingen vei utenom når man snakker om Kafeteria August.

Etter en lørdagskveld på Tullinløkka sitter jeg igjen med spørsmålet om hvorvidt stedet er mer opptatt av å holde på dette imaget enn de er av maten de serverer.

Det kan virke sånn.

Jeg har avtalt å møte en venn på Kafeteria August. Siden de åpnet i januar 2022, har de holdt fast på drop in-løsningen sin. Jeg må innrømme at jeg liker dårlig ideen om å møtes på et sted hvor vi kanskje ikke får plass. Mens jeg følger de etter hvert ikoniske lysstrekene som fører meg til kveldens mål, tenker jeg på hvilke alternative steder som finnes dersom det ikke er plass til oss.

Vennen er heldigvis tidlig ute og har kapret et bord. Det viser seg at hun deler mitt syn på at man ikke kan reservere plasser.

Nå kan vi konsentrere oss om kveldens andre mål. Finne ut om Kafeteria August holder stand, nå som Esben Holmboe Bang og Maaemo AS har trukket seg ut. Det er gjengen bak Betong i Bjørvika som styrer sjappa nå.

Vi begynner med champagne til en veldig god pris. Moutardier Selction ekstra brut 2015 koster bare 1,7 ganger polprisen. Vi bestiller comté og en skål oliven. Også med olivenene får vi mye for pengene. Dette er kvalitetsoliven, og det er mange av dem.

Osten. Hva skal jeg si. Kall meg fisefin, men jeg foretrekker at comté blir servert i tykke skiver. Mest fordi den deilige, nøttete smaken kommer tydeligere frem, men også fordi det da ikke minner om Norvegiaen jeg hadde til frokost.

Det tar en stund før vi får spørsmål om vi vil ha noe mer. Omtrent tre kvarter. Og selvsagt vil vi ha mer.

Menyen er delt inn i snacks, småretter og større retter. Hver kategori har flere ting som frister. Her deler man på maten, som jo nærmest er blitt regelen i Oslo.

Vinkartet byr på litt av hvert, både klassisk og natur. Vi blir veldig nysgjerrige på en riesling fra Slovakia fra den kjente, tyske produsenten Egon Müller. Konsentrert og frisk, men samtidig med toner av honning og gul frukt. Nam! Dette blir vår flaske gjennom resten av måltidet.

Vi begynner med tre av de mindre rettene. Og her er Kafeteria August gode. Vi får tynne skiver av hyse i en søt og syrlig saus av blodappelsin. Et par toner mørkere enn den oransje sausen, er rognen og de tynne skivene med sjalottløk som er strødd over.

En helt perfekt rett. Det beste er de små, salte eksplosjonene fra rognen sammen med den søte sausen.

Mais og miso smaker like bra som det klinger. En kolbe delt i biter er smurt med misosmør og den japanske krydderblandingen togarashi (en blanding av blant annet tang, chili og sitrusfrukt). Under ligger en salt ferskost. Dette er ordentlig kosemat som passer perfekt til litt skravling og vin.

Også kyllinglever med kokte kirsebær gjør at vi synker hakket lenger ned i trestolene. Det er en fin kombinasjon av smaker.

Servitøren vår tipset om at vi burde bestille brød til, og det var lurt. For dette er en stor skål med nærmeste flytende kyllinglever. Den er dog litt vel flytende, en litt tykkere og mer luftig konsistens hadde gjort seg.

Vi har bestilt to av menyens tre store retter. «Thai sei» har en saus laget på fermenterte tomater. Den er tangy – og det kan være godt, men denne heller mot for syrlig. Seien virker det som de bare har bakt i ovnen. Den har ikke trukket til seg noen av de sterke smakene fra sausen. Dette smaker som to tilfeldige retter som er slengt sammen.

Grønnsakene er skikkelig sprø, og det er godt med pannestekt peanøtt og thaibasilikum. Men hvor er chilien og sødmen, undrer vi.

Ved siden av thai-retten har vi også fått en rett fra et land kjent for mer nøkterne smaker. Tyskland. Spaetzle er en slags tysk pasta. Ikke til forkleinelse for et visst land litt lenger sør, men en god spaetzle er noe av det beste jeg kan spise. Dessverre faller varianten til Kafeteria August gjennom. Dette er en myk masse. Høydepunkter er syltet sopp, men sammen blir dette altfor mykt og mushy.

Vennen min er hard i sin dom. Hun sammenligner det med flymat.

– Det er ingen usmak her. Alle klarer å spise dette, og man blir passe fornøyd. Men det er ikke veldig smakfullt.

Det er mat. Du blir mett.

Hovedrettene skuffer.

Men måltidet er jo ikke over, det er dessert igjen! Tror jeg, da. Før noen har ryddet vekk tallerkenene våre, eller spurt om vi vil ha noe mer, får vi regningen.

– Dere kan bare bestille mer i baren hvis dere vil!

– Men vi ville jo ha dessert, sier jeg. Nesten som et barn som nettopp har fått beskjed om at julen er avlyst.

Det hjelper ikke. Kjøkkenet har stengt, uten at vi fikk beskjed.

Det blir en skuffende avslutning på en kveld som begynte veldig bra, men som ikke leverte hele veien. Her er det flere gode retter og gode vinkjøp, men servicen er litt for avslappet, og hovedrettene må Kafeteria August jobbe mer med.