Revier bistro har retter de fleste kan like

I høst annonserte pastarestauranten Null null i Kvadraturen at de skulle bytte navn og konsept. Det er en brasseri- og bistro-epidemi i byen, og de er bitt av basillen.

Revier bistro er altså en slags ny restaurant på Revier. Stedet huser fra før et hotell, en kino og Michelin-restauranten Savage.

Jeg tipper du lurer på om det er verdt å ta turen. Bli med nedover i teksten.

Det er ikke bare navn og konsept som er nytt. Mens Null null var et avlangt lokale på siden av hotellet, er bistroen flyttet inn i hotellobbyen. Det ødelegger stemningen betydelig.

Date night ved siden av en dame med kaffe og jobb-PC? Nei, takk.

Hotellgjester som ruller forbi med trillekofferter er også en festbrems. Men nok om det. Nå over til den innholdsrike menyen.

Jeg kan ikke la være å lure på om menyen er satt sammen basert på trender som et PR-team har plukket opp. Japansk katsu sando er overalt på sosiale medier. Tartar er inn, krabbetoast ditto. Bistro-epidemien har også gjort det stuerent med biff og bearnaise igjen. Alt dette er å finne i menyen.

Det er tydelig at de ønsker å tilby noe for enhver. Ingen grenser sprenges. De kjører variert, men trygt.

I kveld frister det med østers, fritert mais, katsu sando (ja ja, jeg lar meg påvirke av trender jeg òg) og en ørret crudo (forklaring følger).

Østersen er mild, og trenger en liten skje av rødvinseddik og sjalottløk. Men det er en fin start før det store spekteret av smaker som venter.

Vi har fått alle smårettene samtidig. Og de har lagt det opp så det blir lett å dele på to. Det setter jeg pris på.

Jeg dypper en bit av den friterte maiskolben i en chilimajones. Det er hot, salt og veldig smakfullt. De har klart å bevare sødmen fra maisen og smakene fra krydderblandingen, selv om kolbene har kost seg i frityren. Bra at de tør å kjøre på med chili.

Vi har fått hver vår lille sandwich med svinekotelett, altså katsu sando. Det deilige melkebrødet er sprøtt, men mest mykt og litt kompakt. Koteletten er mør og saftig og ligger klemt sammen med litt finsnittet og syltet kål. Dette er jo godt, men smakene er milde og det føles litt som jeg spiser en lunsjrett til middag.

Ørret crudo er rå skiver av fisk. Her servert med syltede beter, en yoghurtemulsjon og urteolje.

Hva slags urter oljen er laget på klarer jeg ikke identifisere. Jeg kunne selvsagt spurt servitøren, men han har måttet løpe inn på kjøkkenet med spørsmålene våre et par ganger allerede. Det er kult at han går og sjekker hver gang vi spør, men ideelt sett skulle han ha satt seg inn i menyen. Den er ikke så lang.

Den fete ørreten dominerer veldig. Selv om vi har fått elementer med både yoghurt og urter, oppleves retten som tung og ubalansert. Ørretskivene er hakket for tjukke og sausen for mild.

Det er hovedretten som får oss til å lage nytelseslyder. Vi deler kveite med smørsaus og en grønn salat. Her kan man bestille pommes frites og annet tilbehør, men vi vil ha det enkelt. Og det er lurt. For kveiteretten er et lite kunstverk som ikke trenger en masse dill dall ved siden av.

Helt perfekt tilberedt. Konsistensen er som smør. Med en fyldig, men godt balansert smørsaus og syltet reddik, er sirkelen av smaker og konsistenser komplett.

Salaten er enkel med en syrlig vinaigrette og masse raspet parmesan.

Vi bestiller de to dessertene som er på menyen. Brownie med iskrem av bær er en ganske rett-frem-rett. En klassisk brownie med hasselnøtter og en fruktig is smaker som vanlig godt, men blir en litt tung avslutning på et større måltid.

Den andre desserten er mye mer spennende. Flere flak av kritthvit marengs skjuler en mandeliskrem, sitronkrem og biter av sitrusfrukt. Det er heller ingen nyskapning, men som det funker! Søtt og syrlig, og med passe mengde av alle elementene.

Vil du spise god mat i streite omgivelser, er dette stedet. Bistroretter med et hint av rullekoffert. Bon appétit!