Ta en dose «Memento», tilsett litt «Fargo», legg til en bit Tarantino og avslutt med en dash «Bonnie & Clyde».
«The Tourist» låner fra de fleste. Resultatet er spennende, mystisk og ganske voldelig.
Jamie Dornan er god som mannen uten hukommelse. Foto: Ian Routledge / HBO Max
Serien åpner med et bilde av et forblåst og øde ørkenaktig landskap. En bil kjører langs en vei som bare fortsetter og fortsetter. Vi er et sted i Australias villmark.
Den lange åpningssekvensen ender med en heftig biljakt og påfølgende kræsj. Mannen i bilen, som spilles av Jamie Dornan, våkner på sykehus.
Han husker ingenting av livet før ulykken. Ikke engang sitt eget navn. Ved sykesengen står trafikkpoliti Helen Chambers (Danielle Macdonald). Hun bestemmer seg for å prøve å finne ut hvem han er.
Trafikkpoliti Helen (Danielle Macdonald) begynner å nøste i gåten. Foto: HBO Max
Identitet
Når man mister hukommelsen, kan man starte på nytt? Bygge en ny personligheten? Hvem er vi innerst inne? Det er grunnlag for mange filosofiske debatter over dette temaet. Det er slettes ikke sikkert vi liker den vi var.
Mannen uten minne finner en lapp i bukselommen. Han skal møte noen på en kafé i en liten by. Vår hovedperson kommer. En bombe eksploderer. Du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at mannen med hukommelsestap har en broket fortid.
Historien i «The Tourist» er ikke spesielt original, men måten fortellingen er skrudd sammen på, sørger for seks episoder fascinerende mysterium.
Er Luci (Shalom Brune-Franklin) til å stole på? Foto: HBO Max
Beksvart humor
Fortellingen snirkler seg av gårde som en livsfarlig ørkentaipan. Akkurat idet du tror du vet hva som foregår, tar den en ny vending.
En skummel fyr med cowboyhatt (Ólafur Darri Ólafsson). Luci, en vakker femme fatal (Shalom Brune-Franklin), som ikke er den hun sier hun er. En tilsynelatende lovlydig politimann (Damon Herriman). Dette er bare noen av karakterene som er med på å farge det golde landskapet blodrødt.
Serien lener seg tungt på film noir. Mot slutten har den også noen passende sekvenser i svart/hvitt. Regissørene er fullstendig klar over at de stjeler som ravner, men gjennomføringen er stilfull.
HBO Max har lansert serien uten fanfare. Nå gjør jeg kanskje jobben reklameavdelingen burde gjøre, og anbefaler serien for deg som liker beksvart humor.
Danielle Macdonald er strålende som Helen. Foto: HBO Max
Sterkt skuespill
Serien skjemmes dog av noen klisjeer. Jeg tviler på at folk fra Australia er like enfoldige som de fremstår her. Men det hele reddes av Jamie Dornan og Danielle Macdonald.
Dornan imponerte meg i krimserien «The fall», men han er nok mest kjent som mannen med kinky sexsmak i «Fifty Shades of Grey». Dornan spiller mannen uten hysteri og store fakter, men med en underlig intensitet. Han er som en tom tavle der han løper rundt i sirkel i sine egne fotspor. Er han en god mann? En kaldblodig morder? Dornans spill gjør at du aldri er sikker på fasiten.
Danielle Macdonald stjeler oppmerksomheten med sitt inderlige portrett av den naive Helen. Hun er i et forhold med passiv-aggressiv mann, eier ikke selvtillit og er på konstant slankekur. I Dornans karakter ser hun en mulighet til å løse gåten.
Macdonald gjør det som kunne blitt en ensidig portrett, til en nyansert og levende karakter. Helen er en skarp kontrast til en klassisk femme fatale. Det er virkelig på tide at den beskjedne, grå kvinnen alle undervurderer, får skinne.
Det australske landskapet er en flott kulisse. Foto: Ian Routledge / HBO Max
Overdrivelsens kunst
«The Tourist» er ikke perfekt. Serien inneholder noen digresjoner som hadde vært unødvendig. Men den holder stilen og atmosfæren til siste slutt.
Serien er klaustrofobisk og ubehagelig. Volden som følger i Dornans fotspor, er blodig. Det som gjør den tålelig, er overdrivelsene og et tykt lag av svart humor. De outrerte figurene som dukker opp etter hvert som likene graves opp av jorden, hjelper også.
