«God is a Bullet» lokker med pirrende ingredienser. Actionfilmen handler om jakten på en satanisk kultleder i USA, som står bak groteske drap à la Charles Manson og kidnappinger av barn. Filmen er merket med at den er «basert på en sann historie».
Men etter mye googling, har jeg ikke klart å finne noe info om hvilken virkelig hendelse den skal være inspirert av. Merkingen virker som en tilsnikelse for å gi inntrykk av at historien har troverdighet. Det har den ikke.
Maika Monroe har masse attitude i rollen som hardbarkede Case. Den unge kvinnen er avhopper fra kulten. Foto: Another World Entertainment
Må redde datteren
Det som er fakta, er at filmen bygger på romanen «God is a Bullet» (1999), skrevet av Boston Teran (et pseudonym). Dette var hens debutbok som vant en rekke priser i USA.
Danske Nikolaj Coster-Waldau, kjent fra «Game of Thrones» og «Hodejegerne», spiller hovedrollen som politimannen Bob Hightower. Han får livet snudd på hodet i julen. En satanisk kult har brutt seg inn hos Bobs ekskone og hennes nye mann. Begge er drept på bestialsk vis, og Bobs datter er sporløst bortført.
Herfra og ut skurrer premisset kraftig. Vi får egentlig aldri vite hva politiet gjør for å etterforske den oppsiktsvekkende voldshandlingen. Men de bidrar visstnok så lite at Bob må legge ut på et hevntokt sammen med Case for å redde datteren. Case (Maika Monroe) er avhopper fra kulten.
Flatt skuespill
Coster-Waldau spiller Bob like flatt og sjelløst gjennom hele filmen. Det er vanskelig å tro at han er en desperat mann som har fått livet sitt lagt i grus. Maika Monroe har masse attitude i rollen som hardbarkede Case. Karakteren ble selv kidnappet av kulten som barn og har levd et hardt liv med vold, narkotika og prostitusjon.
Danske Coster-Waldau spiller Bob like flatt og sjelløst gjennom hele filmen. Foto: Another World Entertainment
Tatoverings-helvete
Alle medlemmene av kulten har digre, svarte, okkulte tatoveringer over nesten hele kroppen og i ansiktet. For at Bob skal kunne infiltrere miljøet, må de stoppe hos The Ferryman (Jamie Foxx). Han skal tatovere Bob og utstyre ham med våpen.
Oscar-vinner Foxx er nesten ugjenkjennelig. Han er stylet med armprotese, tatoveringer og hvite flekker i ansiktet. Kultens tatoveringer er egentlig det mest særpregede og besnærende med hele filmen. «God is a Bullet» som har et budsjett på hele 431 millioner kroner, ser ganske billig ut i starten. Lenge lurte jeg på om store deler av budsjettet var svidd av på tatoveringer.
Dessverre får vi aldri vite hva de dramatiske tatoveringene symboliserer, eller hva kulten egentlig tror på. De blir bare en ond gjeng som gjør grusomme ting uten at det virker som om det egentlig ligger en ideologi bak. Psykologien stikker ikke dypere enn disse overfladiske kroppsmalingene. Selv kultlederen Cyrus (Karl Glusman fra «The Idol») forblir en sjablong.
Dårlig klipping og musikk
Det hjelper heller ikke at filmen er krydret med et lydspor som består av musikk som spriker i alle retninger. Valget av låter fremstår umotivert og tidvis umusikalsk. Klippingen er også gjort uten finesse. Overgangene er brå, og det virker som om viktig informasjon bare er utelatt. Den første versjonen av filmen var cirka 30 minutter lengre enn den som nå kommer på kino i Norge.
Regissør og manusforfatter Nick Cassavetes («Alpha Dog») forsøker å gi filmen dybde med å tematisere spørsmål som: Kan voldsbruk rettferdiggjøres hvis man kjemper for en god sak? Eller; kan man bli frelst, hvis man ofrer seg selv for andre?
Mot slutten eskalerer filmen til masse action og splatter. Det dør etter hvert så mange at det er umulig å holde tellingen. Disse sekvensene veier ikke opp for at historien ikke henger på greip. Underveis satt jeg bare og tenkte: Er «God is a Bullet» årets verste film?
