En stille og sår julefilm

Julefilmer kan være så mangt. Det finnes masseproduserte amerikanske filmer som selger deg romantikk og drømmer. Så har du «Småting som dette» med Cillian Murphy.

Det er ikke noe galt i å drømme seg bort i idyll med falsk snø. Jeg ser dem gjerne i førjulstiden – selv om de fleste er forferdelig dårlige.

«Småting som dette» er noe helt annet.

Det er en film om en god mann som blir stilt overfor et moralsk dilemma i julehøytiden.

Filmen er basert på Claire Keegans roman fra 2021. Vi møter kullhandleren Bill Furlong som leverer kull til et nonnekloster. En dag finner han en livredd ung kvinne som skjuler seg i skuret.

Jeg ble lettere sjokkert da jeg oppdaget at handlingen er lagt til 1985. Landet var et av de fattigste i Europa, preget av høy arbeidsledighet og lav økonomisk vekst. Produksjonsdesigner Paki Smith har gjenskapt de fattigslige kårene i den lille byen New Ross på en god måte.

Irland var også et av Europas mest religiøst konservative samfunn. I sentrum av historien står Magdalena-vaskeriene, drevet av den katolske kirken. Her ble ugifte mødre og jenter som «brakte skam» over familien sendt for å rehabiliteres. Lange arbeidsdager uten lønn, fysisk og psykisk mishandling og isolasjon fra omverdenen var hverdagen. Først utover 90-tallet begynte landet å ta et oppgjør med den mørke historien.

Bill Furlong er en hardtarbeidende fyr som ikke sier så mye. Han registrerer at kona (Eileen Walsh) ønsker seg et par lekre sko til jul. I den julepyntede byen ulmer det under overflaten. I små kommentarer mellom ekteparet forstår vi at nonnene sitter på makten. Fryktkulturen råder. Bill greier ikke å glemme den forskremte unge kvinnen. Han begynner å stille spørsmål ved nonnenes autoritet.

Bills møte med søster Mary, glitrende spilt av Emily Watson, er en oppvisning i kontrollerende maktmisbruk. Få kan være så iskalde som Watson. Cillian Murphy er perfekt som Bill. Han har en intens, nesten magnetisk tilstedeværelse og kan fortelle mye ved hjelp av et blikk. Murphy briljerer i «Småting som dette».

Regissør Tim Mielants' film preges av lavmælt intensitet. Stilen er realistisk. Han interesserer seg ikke for et dramatisk plott, og filmen kan derfor oppfattes som stillestående. Mielants fokuserer på Bills oppvåkning. Resultatet er en nydelig, gripende og sår fortelling om mot.

Endring starter ikke alltid med revolusjon, men med at et godt menneske viser medmenneskelighet. Det er et julebudskap jeg kan stille meg bak. «Småting som dette» er en lavmælt fortelling som treffer hardt.