Jungel pizza har gått seg vill i pizzajungelen

At jeg er over snittet interessert i mat, gjenspeiles ganske greit i min Instagram-feed. Og er det én ting algoritmene har gitt meg inntrykk av, er det at Jungel pizza er blant de beste i byens pizza-game.

Så nå tror jeg at jeg banner i kirken, for pizzaen jeg fikk på Torshov, var godt under middels.

Vi har fått velge fritt blant de ledige bordene og satt oss ved vinduet. Utsikten er mot Strøm-Larsen og trikkene som suser opp og ned Vogts gate. Jungel pizza har tatt over lokalene til Ugress – en burgersjappe som raskt ble populær, men som like raskt måtte kaste inn håndkleet.

Nå har de siste årenes pizzasnakkis utvidet tilbudet sitt. Det som var en ren takeaway-sjappe på St. Hanshaugen, serverer nå øl og vin i lokalet på Torshov, og har flere bord i lokalene på Sagene.

Servitøren vår er fort på plass med to menyer. Hun sier at husets pinot noir anbefales fordi den går godt til mange pizzaer. Jeg ser lengtende bort mot hyllen bak baren. Der står en flaske Sandhi (chardonnay fra Santa Barbara). Har de den på glass, mon tro?

– Ja!

Slurp! Sånn, da er vi klare for å dechiffrere menyen.

Den lille restauranten er nesten helt full, mest av folk som kommer innom for å hente sin takeaway, men også av sittende gjester, både alene og i par.

Menyen er tredelt: kjøtt, vegetar og vegansk. Tilbudet er like stort i alle kategoriene.

Vi bestiller én med kjøtt og én vegansk. Får de to laktosomane til å like vegansk pizza, er de gode.

Den veganske pizzaen vi går for, er toppet med portobellosopp, kalamataoliven, brokkolini og pesto.

Jungel pizza fortjener et stort hurra og klapp på skulderen. De har jobbet for å utvikle en vegansk mozzarella. De har til og med fått det til.

Når det er sagt, smaker ikke cashewmozzarellaen som ost. Den tilfører likevel noe av det samme som en mozzarella. Den gir litt syre, salt og en kremet konsistens. Det funker, men minner mer om en enkel auberginepure enn noe som kommer fra kua.

– Bitene med oliven er gode, men jeg tror det er mest fordi jeg er så glad i oliven, sier vennen min noen biter inn.

Ellers er det en haug med milde smaker her. Mild sopp, mild vegansk ost, broccolini som mangler salt. Det er rett og slett litt tamt.

Vi har nå gått over til servitørens vinanbefaling. Dessverre blir pinot noiren bare sur i kombinasjon med pizza uten ost. Det er nok øl som er beste følge til de veganske variantene.

Men det som virkelig kommer til kort, er pizzabunnen. Den er knusktørr. Når jeg holder den opp foran meg, står den rett ut. Den viser ikke noen tendenser til å bøye seg, så tørr er den.

Dessverre virker det som om det er brukt samme deig på begge pizzaene. De oppfører seg i hvert fall helt likt. Den er ganske salt og minner nesten litt om paideig. Har de brukt for mye fett i deigen, tro?

Det er toppingen med kjøtt som slår best an. Selv om også den har sine klare svakheter. For her har de klasket på veldig mye forskjellig. Mozzarella, blåmuggost, salame piccante, pesto og karamellisert valnøtt. Dette er ingredienser som er gode for seg, men sammen er det litt for mange konkurrerende smaker.

De slår hverandre rett og slett litt i hjel.

Pestoen kunne de gjerne droppet og heller kjørt på med mer blåmuggost. Men det fungerer helt ok. Det er søtt, salt og bitte litt sterkt.

Jeg lurer på om Jungel pizza har ofret kvalitet i ønsket om å bli større. Kveldens pizzaer er under middels, det er helt ok å sitte her, men stemningen er heller ikke spesielt minneverdig.

Mulig det var en dårlig idé å ekspandere. Eller så hadde de en dårlig kveld.