Velspilt søvnmareritt

«Marerittet» scorer høyt på gjenkjennelsesfaktor, kanskje spesielt blant unge.

Søvnløshet og voldsomme mareritt plager nemlig hovedpersonen Mona (Eili Harboe). Hun har akkurat flyttet inn i en stor, mørk leilighet i Bergen med kjæresten Robby (Herman Tømmeraas).

Søvnvansker er et stort folkehelseproblem. Influenser og forfatter Linnéa Myhre hadde nylig premiere på dokuserien «Søvnløs» (VGTV), av og med henne selv. Etter premieren ble hun og samboeren intervjuet på «Lindmo».

Der fortalte samboeren om en natt Myhre hadde tatt sovemedisin. Hun snakket, falt ut av sengen og knuste et glass. Dagen etter husket hun ingenting av det.

Litt sånn starter filmen også. Robby klarer ikke å få kontakt med Mona en natt hun har mareritt. Hun slår etter ham i søvne og simulerer sex. – Du var helt fjern. Det var veldig ekkelt, sier Robby neste morgen. Publikum har sett at i drømmen ble Mona overfalt av en skikkelse som er veldig lik Robby.

Skyldes søvnmangelen stress? Mens Robby har en travel karriere, er Mona arbeidsledig. Store deler av døgnet er hun alene med ansvaret for oppussingen av leiligheten.

Etter hvert som veggene kles i plast, ligner leiligheten mer og mer på et åsted der Dexter kunne partert et lik.

Konstant høres surringen fra fluer og lyden av ilter babygråt. De samme enerverende lydene forfølger Mona når hun er utenfor hjemmet. Dette er god lyddesign!

Robby ymter frempå at han gjerne vil ha barn snart. Mona nøler. Hun ser blant annet hvor slitne det biske naboparet er. De har et lite spedbarn som gråter konstant.

Når en skrekkfilm handler om et ungt par som flytter inn i en ny leilighet og får underlige naboer, er det vanskelig ikke å tenke på klassikeren «Rosemary’s Baby». Regissør og manusforfatter og Kjersti Helen Rasmussen («Tunnelen») er riktignok også inspirert av myten om maren fra norrøn mytologi, et overnaturlig vesen som plager sovende mennesker.

Myten blander Rasmussen med fakta om paralyse for å mane frem et psykologisk portrett av en ung kvinne som frykter noe ukjent inni henne selv.

Eili Harboes talent og karisma tilfører stjernekvalitet til en film med et beskjedent budsjett (20 millioner kroner). Herman Tømmeraas («Ragnarok» og «Skam») er også en fulltreffer som Robby, selv om jeg skulle ønske at hans karakter var tegnet enda mer tvetydig.

Hele filmen er spilt inn i Bergen, der leiligheten ble bygget inne i et gammelt NRK-studio. Fotograf Oskar Dahlsbakken («Munch» og «Gulltransporten») og produksjonsdesigner Cecilie De Lange binder interiør og eksteriør sammen. Det visuelle uttrykket er helstøpt.

Flere kriminalsaker bakes inn i historien, blant annet en rekke dødsfall i nabolaget og en mystisk søvnlege (Dennis Storhøi) med tvilsom agenda.

Disse dryppene av dramatiske hendelser utenfor leiligheten tilfører noe fremdrift og spenning. Samtidig tåkelegger de hva Monas mareritt egentlig skyldes og hvilke krefter som trekker i trådene. Alle brikkene faller ikke på plass i denne horrogåten.

«Marerittet» er en velspilt psykologisk thriller. Dessverre tvinnes ikke alle handlingstrådende godt nok sammen til at det blir stram og intens horror hele veien.