- Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.
Hvordan vet du at en amerikansk serie eller film er lagt til Europa? Du viser seeren flotte dronebilder av et hurtigtog som dundrer gjennom storslagent landskap.
Trikset brukes i Bourne-filmene. «Mission: Impossible» er forelsket i eurotog. James Bond er en ekspert på å slåss på tog. Slik åpner selvsagt også «Citadel», Prime Videos nye storsatsing. Kan det også være et nikk til ryktene om at hovedrolleinnehaver Richard Madden er en av de heteste kandidatene til å bli den neste James Bond?
Man ser fort etter sammenhenger når arbeidstiden som anmelder fylles med konspithrillere som «Citadel». Spesielt når serien, tross alle sine klisjeer, er en gøyal actionfest som engasjerer.
Låner fra «Mission: Impossible» og Jason Bourne
Mason Kane og Nadia Sinh er på jobb for det ultrahemmelige etterretningsbyrået Citadel. På det nevnte toget skal de få tak i en veske med uran. Det skal brukes til atombombe av noen slemminger.
Aksjonen går hakkende galt. Mason våkner opp på sykehus. Han vet ikke hvem han er. Åtte år senere er han hjemmeværende pappa som sliter med mørke flashbacks fra en spiontid han ikke husker.
Det skjer ingenting i «Citadel» som ikke er sett før i spiondrama. Togaksjonen er varemerket til «Mission: Impossible». Hukommelsestap hos en hemmelig agent er perfeksjonert av Jason Bourne-filmene.
Den britiske ambassadøren til USA som klipper blomster mens hun konspirerer er en hyllest til den legendariske CIA-sjefen James Jesus Angleton. Hans grønne fingre har vi sett i et halvt dusin filmer og serier.
«Citadel» benytter seg av alle troper og klisjeer. Serien bruker det som fundament for å bygge et hus av action, spenning og heseblesende jakt på skurker.
Bollywood-stjerne leverer action fra øverste hylle
Det kunne kollapset, slik Russo-brødrenes paddeflate «The Gray Man» gjorde i fjor, men «Citadel» tar grep som løfter den opp.
Bollywood-stjernen Priyanka Chopra Jonas leverer actioninnsats fra øverste hylle som Nadia Sinh. Jeg ser gjerne at hun får en ordentlig hovedrolle i en fargerik spin-off av spionasjehiten «Atomic Blonde».
Bond-kandidat Richard Madden – som mange kjenner igjen fra BBC-suksessen «Bodyguard» – er effektiv som Mason med et hardt ytre og fragilt sjeleliv.
Sammen er Madden og Chopra Jonas seriens emosjonelle kjerne. Det styrkes av veteranen Stanley Tucci i en fornøyelig rolle som uforutsigbar spionsjef.
«Citadel» gjør det også smart ved å pakke inn store mengder action og konspirasjoner i 35–40 minutters korte episoder. Akkurat som «Fauda» fenget et internasjonalt publikum med samme grep for noen år siden, klarer «Citadel» å bruke spilletiden til sin fordel. Action skal føles overveldende. Det gjør det når Mason og Nadia knapt får en pustepause mellom slagene.
Rykker ikke ned på James Bond-tabellen
Dette går dog på bekostning av dialog og rollearkitektur. Hver setning er kondensert ned til et minimum. Ingen ting kan sies mellom linjene.
Serien rekker ikke megetsigende blikk eller rom for tvil. Dermed blir ikke serien den triumferende søknaden til James Bond-rollen mange trodde den skulle bli for Richard Madden.
Jeg tror ikke han ryker ned på Bond-tabellen av «Citadel», men Madden skulle fått litt mer armrom til å vise følelser og potensial for humor. Det hadde gjort dette til en enda bedre serie.
